Sommeren 2006: Aftenposten melder om en «voldsbølge mot homofile» i Oslo.

Etter at flere unge hadde stått frem i media og fortalte at de hadde blitt offer for grov vold på grunn av legningen sin, lovte justisminister Knut Storberget en offensiv mot såkalt hatkriminalitet.

Første skritt på veien: Å registrere all vold motivert ut fra offerets legning, etnisitet eller religion. I november 2006 endret politiet sitt eget datasystem, slik at det skal bli mulig å få oversikt over hatkriminalitet-sakene.

Nå viser det seg at registreringen er så dårlig at flere politidistrikt ikke stoler på sin egen statistikk. I Hordaland nekter politiet å offentliggjøre tallene.

— Mye feilregistrert

— Med en rask kikk på dette ser jeg at det er en del som åpenbart er feilregistrert. Derfor har det heller ingen hensikt å gå ut med disse tallene, sier politiinspektør Hildegunn Havsgård i Hordaland politidistrikt.

Siden registreringen ble innført i november 2006 har Sogn og Fjordane politidistrikt klassifisert 25 saker som hatkriminalitet. Etter det BT kjenner til er det om lag like mange saker i Hordaland i samme tidsrom.

Også i Sogn og Fjordane er politiet skeptiske til sine egne tall.

— Jeg er usikker på om vi i alle sakene har gjort en korrekt registrering. Vi må se nærmere på dette, sier politiinspektør Ronny Iden i Sogn og Fjordane politidistrikt.

Sårbar

Det er den enkelte polititjenestemann som tar imot anmeldelsen og registrerer saken som skal hake av for om motivet for handlingen henger sammen med offerets legning, religion eller etnisitet.

Flere feilregistreringer viser at ikke alle i politiet vet hva hatkriminalitet egentlig er, eller hvordan det skal registreres.

— En slik valgfri registrering vil nødvendigvis være sårbar for menneskelig feil. For det første er det feilregistreringer, og for det andre kan det være saker som ikke blir registrert, sier Havsgård.

Nå skal Politidirektoratet og Oslo politidistrikt gjennomgå alle saker som er merket som hatkriminalitet i politiets registre.

— Registreringen har nok vært mangelfull, på grunn av usikkerhet rundt begrepet. Det tar som regel litt tid når man innfører en ny registreringspraksis i politiet. Det forutsetter at alle forstår dette riktig, sier seniorrådgiver Pål Meland i Oslo politidistrikt.

Han har skrevet manualen som definerer hvordan politiet i Norge skal forstå begrepet hatkriminalitet og registrere slike saker.

Fem homohat saker i Oslo

— Vi skal gjennomgå alle sakene for å undersøke registreringspraksisen, og for å se om vi kan si noe om trender, utviklingstrekk og omfang av hatkriminalitet i Norge, sier Meland.

Som en del av dette arbeidet har politiet i Oslo allerede undersøkt alle saker som er registrert som hatkriminalitet mot homofile i hovedstaden.

I første halvår av 2008 var det fem slike saker i Oslo - like mange som ble registrert i hele 2007.

— Tre av sakene er fortsatt under etterforskning. To er henlagt på grunn av ukjent gjerningsperson, sier Meland.

Tre av de anmeldte homohat-sakene i Oslo i år er voldssaker. En av sakene dreier seg om trusler, og en var et ran.