Da den store hopen forlot bedriften midtsommers i 2008, ble rundt 40 personer værende igjen. Dette var nøkkelpersonell og en såkalt nedstengningsgruppe bestående av personer som hadde passert 59 år.

– Det tar tid å stenge ned et så stort anlegg, som har vært i drift siden 1916, sier Bjarne Bjørkelund. Han er daglig leder for Corus Packaging Plus Norway på Laksevåg.

**Les også:

Fikk 94 millioner for eiendommen**

Men 31. mars i år er det definitivt slutt. Da går de siste syv ansatte ut av bygget for siste gang.

Hele anlegget på 80 mål, inkludert kaiområdet, er solgt til Simonsviken Næringspark AS (se egen sak).

Fjernet farlig stoff

– Hva har dere drevet med siden juli 2008?

– Det har vært et omfattende arbeid på flere felt. Alt materiell skulle ut, alle installasjonene tas ned, alt det elektriske isoleres og ikke minst skulle vi kvitte oss med alle kjemikaliene, sier Bjørkelund.

Det er blitt kjørt bort flere tusen kubikkmeter med flytende væske, blant annet syrer, lakk, lim, maling og oljerester.

I full drift kunne det gå med 30.000 liter konsentrert saltsyre i døgnet, samt et par tonn kubikkmeter flytende ammoniakk.

– Er alt vekke nå?

– På overflaten er alt fjernet. I tillegg har vi i samarbeid med Statens forurensningstilsyn og Fylkesmannen gjort undersøkelser i grunnen. Det er boret 14 prøvegroper og tatt fire prøveserier pr. grop. Dernest ble det bygget fem grunnvannsbrønner.

Bjørkelund sier de var overrasket over hvor lite forurenset grunnen var. Fylkesmannen har gitt området grønt lys for videre drift til industriformål.

Farget Byfjorden

Inntil 1975, da verket fikk sitt første renseanlegg, kunne det hende at deler av Byfjorden lå badet i fargerike, giftige stoffer som kom fra Blikkvalseverket.

Midt på 80-tallet fikk bedriften en saftig bot for forurensning, noe som førte til at det ble bygget et stort, nytt renseanlegg på slutten av tiåret. Knappe ti år senere fikk bedriften en pris for miljøforbedringene.

Også lukt og støy har opp gjennom årene vært plagsomme for naboene i området.

– Det er ikke til å stikke under en stol at det tidvis har vært grunn for naboene til å reagere, innrømmer Bjørkelund.

– Fra 1991 har vi imidlertid laget årlige miljørapporter, som er blitt sendt til myndighetene og delt ut til naboene.

Avtale 59 pluss

Da de 260 arbeiderne måtte gå fra Corus i 2008, ventet et stort administrativt arbeid. Alle som hadde fylt 59 år innen 1. juli det året, fikk anledning til å fortsette, slik at de kunne nå alderen for avtalefestet pensjon (AFP).

– Avtalen er også slik at man kan oppnå AFP inntil ett år etter at arbeidsforholdet er slutt, sier personalsjef Gunnar Larsen. Av de rundt 40 som fortsatte etter stengningen i 2008, var mellom 20 og 30 personer i alderen 59 pluss.

– Avviklingen av pensjonsordningen var en tung prosess. I tillegg hadde vi mye arbeid med å fullføre lærlingkontraktene etter at produksjonen var stanset. Sluttpakkene tok også mye tid, sier Larsen.

Corus brukte rundt 80 millioner kroner på sluttpakker til oppsagte arbeidere.

Park og fotball

Foruten tomten som nå er solgt til Simonsviken Næringspark eier Corus fotballbanen til Lyngbø og et område på 14 mål mellom fabrikken og fotballbanen.

– Der har vi brukt mye tid på å anlegge en park, som vil stå ferdig til sommeren, sier Bjørkelund.

Bedriften eier også et 14 mål stort område på Lyreneset. Det er avsatt til friluftsområde, og Corus vil gi området til kommunen dersom det er interesse for det.

– Parken vi lager skal hete Valseverksparken. Også den kan kommunen få, sammen med fotballbanen. Det er greit å gi litt tilbake til lokalsamfunnet når vi nå endelig setter kroken på døren for godt, sier daglig leder Bjarne Bjørkelund.