I forbindelse med prosjektet «Døden på veien», kartla BT trafikkulykker over hele Norge. Statistikk BT har samlet inn, viser at på den samme strekningen som en kvinne kjørte utfor og omkom onsdag formiddag, var det alvorlige ulykker både i 2001 og 2004.

I 2001 ble en da 22 år gammel person alvorlig skadet etter at bilen kjørte utfor på høyre side i en venstrekurve.

I 2004 ble en da 54-åring lettere skadd, og en 36-åring alvorlig skadd da bilen kjørte utfor på venstre side på rett vegstrekning.

Betegnes ikke som spesielt utsatt

Statens Vegvesen har ikke hatt noe spesielt fokus på denne strekningen de siste årene, opplyser Tor Høyland i Statens Vegvesen.

— Så langt vi kan se har det heller ikke kommet mange bekymringsmeldinger på denne svingen fra publikum.

— Dette er ikke en sving eller et område som vi betegner som spesielt utsatt. Det er mange områder i Hordaland med langt større ulykkestetthet.

For at et ulykkespunkt skal kunne defineres som spesielt utsatt, må det ha vært fire ulykker med personskader innenfor en strekning på hundre meter i løpet av fem år. Skal noe defineres som en ulykkesstrekning, skal det ha skjedd ti ulykker i løpet av en kilometer på fem år.

— Vi har også en mulighet til å klassifisere veier ut fra strekninger som er lenger enn en kilometer. Da ser vi på om det er strekninger som er spesielt ulykkesutsatt, og da vektes dødsulykker eller alvorlige ulykker tyngre enn om det kun er lette personskader.

Når det skjer dødsulykker, rykker også ulykkegruppen til Statens Vegvesen umiddelbart ut. Noen dager senere, drar Statens Vegvesen ut til veistrekningen for å se om det er spesielle svakheter eller mangler, og ser på det opp mot de kravene vi har til vei i dag.

— Grunnene til at vi gjør det er flere. Vi vil se på om det er spesielle lokale forhold som vi må gjøre noe med relativt kjapt. Dette er noe vi alltid gjør for å være forberedt mot eventuelle framtidige ulykker.

- Kan være flere grunner

Ved dødsulykken onsdag, havnet personbilen utfor veien mellom Åsebø og avkjørselen til Træet på Kjerrgarden. Hvordan utforkjøringen skjedde, er ennå uklart. Det var ikke glatt på veien.

Nils Rune Nævdal jobber i ulykkesgruppen til Statens Vegvesen, som etterforsker dødsulykker og alvorlige ulykker på veiene. Han var på jobb da ulykken skjedde onsdag, og kan ikke uttale seg om den spesifikke ulykken.

— Det kan være flere grunner til utforkjøringer. Det kan være fart, bratte svinger, at det er mørkt, og det kan være det vi kaller distraksjoner, som rus eller at man er trøtt, sier Nævdal.

- Hva er ditt inntrykk av den aktuelle strekningen?

— Det er ikke en utpreget ulykkessving, det er flere svinger på Askøy som er mer utsatt enn den, sier Nævdal.