Da de eneggede tvillingene gikk på NHH deltok de i en IQ-test sammen med mange andre. Begge raste fort gjennom en haug med oppgaver, men ble sittende en time å plundre med den siste. Plutselig ser John Helge at tvillingbroren rykker til.

— I samme hundredels sekund går det samme lyset opp for meg. Noen kaller det tankeoverføring. Vi ble i hvert fall sittende nær hverandre på alle eksamener etterpå, sier John Helge.

De ble det etter hvert mange av, men alltid de samme. Etter siviløkonomstudiet gikk de videre gjennom det trange nåløyet og ble statsautoriserte revisorer. Begge ble etter hvert partnere og ledere i det multinasjonale revisjons- og rådgivingsselskapet PriceWaterHouse Coopers. John Helge i Førde og Geir Inge i Bergen.

I 2006 hadde begge en nettoinntekt på 5,4 millioner kroner. John Helge i Førde hadde da en likningsformue på 23,5 millioner kroner mens Geir Inge i Bergen kunne noteres for 16 millioner. Hvem som i virkeligheten er rikest er vanskelig å si, ettersom likningsformuen som regel er langt mindre enn formuens markedsverdi.

I fjor høst sluttet John Helge i PricewaterhouseCoopers og kontoret han bygget opp i Førde med 40 medarbeider. Nå tar han seg av egne investeringer gjennom Gravdal Gruppa og engasjerer seg i frivillig samfunnsnyttig arbeid.

Kappåt og slåss

De to vokste opp på en gård på Lunde i Gaular og konkurrerte om absolutt alt. Blant annet kappåt de under måltidene og måtte naturlig nok samtidig på do. På gården var det bare ett vannklosett.

— Vi kunne slåss en time om å komme først på do. Regelen var at den som hadde fått av seg buksen først med rumpen på doskålen hadde vunnet. Den andre måtte ta til takke med en ynkelig posisjon nede på potten. Dette følte vi så nedverdigende begge to at vi bestemte oss for å skaffe oss en haug med toaletter når vil ble store.

Geir Inge måler derfor økonomisk velstand i antall toaletter.

— Hvor mange har du nå?

— Fem.

— Og du da John Helge?

— Fem.

Fremdeles er konkurranseinstinktet så sterkt at de ikke kan gå på skitur sammen uten å sprenge hverandre.

Skal vi unngå det, må det avtales på forhånd, sier John Helge.

Bonus, ikke bare til sjefen

Ingen av dem kjenner seg igjen i klisjeene knyttet til dagens nyrike ledere med fokus på neste kvartalstall og egen bonus. I stedet forfekter de gamle dyder som samfunnsansvar og eksempelets makt.

— Også ledere blir fattig av å bare tenke på seg selv. Vi er ikke motstandere av individualisering, men man må ha med seg det kollektive ansvaret. Og det er en vesentlig forskjell på individualisme og egoisme, sier John Helge.

Han er derfor tilhenger av individuell premiering via bonusordninger i arbeidslivet. Men bonus må tilfalle alle, ikke bare toppsjefen.

— Det er atskillig viktigere for hun som tjener 300 000 kroner å få 10 prosent bonus enn toppsjefen som tjener fem millioner, sier John Helge.

Skal ikke dø på jobben

For at toppledere skal ha troverdighet må det være samsvar mellom hva de sier og hva de gjør. Og de må selv gå foran som eksempel.

Geir Inge viser til en tidligere toppsjef i aluminiumskonsernet Alcoa.

Da han overtok tidlig på 80 tallet hadde konsernet en forferdelig ulykkesstatistikk. Den nye sjefen satte så alle ressurser inn på at hans ansatte ikke lenger skulle dø på jobb. Aksjemarkedet stemplet han som kommunist og sendte aksjekursen i kjelleren. Men han viste at han brydde seg og skapte en fantastisk allianse med sine ansatte. Dermed løftet han lønnsomheten betydelig over tid og det er nå 27 ganger farligere å jobbe på et gjennomsnittlig amerikansk sykehus enn hos Alcoa.

Vil bidra også etter jobb

De to tvillingene mener at ansvaret for ansatte ikke skal begrenses til bare jobben. Over tid kan en medarbeider bare fungere godt på jobb om hun også har det bra med familien, sine venner, i det hele tatt med seg selv, både fysisk og mentalt.

Geir Inge ser den helhetstenkningen rundt medarbeiderne som fundamental også når endringer skal gjøres i bedrifter eller organisasjoner.

— Man kommer ikke langt bare med nye modeller og organisasjonskart. For å lykkes må lederen også klare å utvikle sine medarbeidere, mener Geir Inge.

Da må man faktisk starte med noe så fjernt og fantastisk som drømmene til den enkelte. Disse må konkretiseres til mål, og det personlige lederskapet utvikles. I praksis er ofte flere av de individuelle målene sammenfallende med bedriftens mål. Med nye mål der fremme, trengs nye vaner og en haug med selvtillit for å nå frem.

Ingen respekt for hul ved

De to mener begge at ledere også bør våge å bry seg med ansattes personlige vaner som innebærer både trening, sunt kosthold og annet som bidrar til helhetlig utvikling.

— Jeg har stor forståelse for dem som mener at dette er å gå for langt innpå den enkeltes integritet. Men jeg har ingen forståelse for ledere som bare bruker ord uten å vise gjennom handlinger at de bryr seg om sine ansatte, sier Geir Inge.

Det ledere og medarbeidere har til felles, er at de bruker for liten tid på det som er viktig for dem, men som ikke haster. Som eksempler viser Geir Inge til mosjon, mental fornyelse, faglig oppdatering, utvikling av nye relasjoner, planlegging av jobben, nok søvn og sunn mat.

Bygger selvbilde

Selv driver de aktiv coaching av hverandre og nesten alltid gjennom positive tilbakemeldinger.

— Utad krangler vi og terger hverandre. På tomannshånd sier vi mange positive ting til hverandre. På den måten bygger vi selvtillit, sier Jon Helge.

Selvtillit kan bare bygges gjennom positive tanker. Tanken er fri og noe vi selv styrer, men det kreves ufattelig mye øving og nye vaner å la de positive tankene få overtaket i eget hode.

En feil man har gjort kan man enten nøye seg med å betrakte som en feil. Alternativet er å se det som læring.

Geir Inge hevder at han selv bruker metoder og øving for å få til en slik snuoperasjon i eget hode. Men lett er det visst ikke.

— Å skulle lede sine tanker inn i positive baner er atskillig verre enn å lede 200 ansatte.

— Så dere er ikke født med glade gener?

Er du gal. En sunnfjording som ikke er pessimist, er ikke frisk. Men tankene kan gjøres noe med, bare man er bevisst det og øver, sier han.

Å ha det gøy

— Hva er dine egne mål i livet?

— 85 prosent handler om å ha det gøy.

John Helge innrømmer at han trenger noen undermål for å få det til. Men å ha det gøy både som mål der fremme og underveis, er helt vesentlig for å nå mer konkrete og målbare mål.

— Det er slett ikke sikkert at John Fredriksen har nådd sine mål, minner han om.

For å finne frem de positive tankene og kunne nå sine mål prøver tvillingene også å nullstille hodene sine hver eneste dag.

— Hver dag bombaderes vi av e-mail, tanker, problemer og rene forstyrrelser. Det er derfor viktig å foreta en debrifing og dermed frigjøre hodet for nye og viktigere ting.

Burde betalt for trening

Selv nullstiller Geir Inge seg best på vei ned igjen fra Stoltzen. Sliten og godt fornøyd med seg selv, lufter han da ut knollen og er på sitt mest kreative.

— Det er jo ikke på jobben vi er mest kreative. Det er vi gjerne i naturen etter en treningsøkt. Arbeidsgiverne burde pinadø betalt sine ansatte for å trene, sier John Helge.

God fysisk form styrker også den mentale helsen. Og er pysken i ulage blir prestasjonene deretter. Det har de begge erfaring med.

Da de gikk ut av NHH skilte snittkarakteren bare 0,15 på en skala fra en til ni.

— Men vi hadde store karakterforskjeller i ulike fag og mellom ulike semestre. I ettertid har vi alltid kunnet forklare karakterspriket gjennom ulik mental styrke der og da. Enten det var kjærlighetssorg eller noe mer trivielt som forstyrret.

— Apropos kjærlighetshistorier for to eneggede...?

— Nei, dette skulle handle om jobb.

Det er der de to har prøvd å systematisere sine erfaringer.

Kommentarer? Vennligst bruk feltet under!

Roar Christiansen
Roar Christiansen
Roar Christiansen