Det er ikke lenge siden debatten raste rundt Harald Eias program «Hjernevask» der spørsmålet om arv og miljø sto sentralt. Overvekt som bare skyldes arv, er svært sjelden. I de aller fleste tilfeller er årsaken et komplisert samspill mellom arv og miljø.

Antall personer med fedme (kroppsmasseindeks over 30) i verden har doblet seg de siste fem årene. Samtidig vet vi at det tar flere tusen år å endre den genetiske koden vår, så økningen er ikke bare bestemt av genetiske faktorer. De viktigste årsakene til fedmeepidemien er annet kosthold og redusert fysisk aktivitet.

Men hvorfor blir noen av oss fete, og hvorfor blir bare noen syke av overvekten?

Alt du gjør og opplever

Svaret ligger i genuttrykket vårt. Alle genene er som et oppskriftshefte. Hvilke oppskrifter som faktisk havner på bordet, utgjør genuttrykket. Miljøet rundt oss er med på å bestemme aktiviteten i noen av genene våre. Spiser du for eksempel bacon til frokost, er uttrykket av gener et annet enn om du spiser knekkebrød. Genene kan nemlig slås av og på som en lysbryter, alt etter behovet til enhver tid. Det er som en dimmer som kan skrus opp og ned.

Det gir oss en enorm tilpasningsevne.

Hvor presis denne dimmeren styres, kan variere fra person til person, ofte som en følge av små variasjoner i de områdene av arvematerialet som styrer genuttrykket. Selv om de fleste genene våre er like, er det slike små variasjoner som gir oss særtrekk — for eksempel brunt hår eller krokete nese - og hvordan vi responderer på ytre stimuli.

Før og etter operasjon

Det er mange feiloppfatninger om sammenhengen mellom gener og utvikling av sykdom. Noen har genvarianter som gjør at de lettere utvikler overvekt og forstyrrelser i stoffskiftet.

Likevel er det ikke gitt at du blir overvektig og syk selv om du har slike genvarianter. Miljøet påvirker de små variasjonene i arvematerialet vårt på ulikt vis. Det forklarer hvorfor noen tåler en usunn livsstil bedre enn andre.

Ved Haukeland universitetssykehus prøver vi nå å finne ut hvilken funksjon disse genene har for utvikling av fedme og fedmerelaterte sykdommer. Vi undersøker hvilke gener som endrer uttrykk før og etter en overvektsoperasjon og sammenligner med genuttrykket til slanke mennesker. Hvis vi forstår hvilken rolle disse genene spiller i fettvevet, kan vi også forstå hvorfor det er så store forskjeller i hvor fete og syke vi blir.

Produserer hormoner

Fett har en ekstrem lagringsevne. Ett kilo fett inneholder ca. 7700 kilokalorier. Det er like mye som en gjennomsnittlig kvinne får i seg på tre dager. Tidligere tenkte man at fettvevet bare fungerer som en slags lagringsplass hvor overskuddskalorier blir dumpet i form av fett.

Men fettet produserer også store mengder hormoner, som er kroppens signalstoffer. Noen av hormonene i fettvevet ditt forteller for eksempel hjernen at du er mett. I dag vet vi at fettvevet er det største hormonproduserende organet i kroppen.

Det betyr at store mengder ekstra fett har konsekvenser for mange prosesser i kroppen. De som er så overvektige at de trenger kirurgi, har som regel mange andre sykdommer. De kan ofte spores tilbake til betennelser og at insulinet ikke virker som det skal. I tillegg vil fett lagres i for eksempel lever og bukspyttkjertel. Men der hører det ikke hjemme, så fettet blir rett og slett giftig for kroppen.

Kurerer diabetes

Risikoen for å dø for tidlig som følge av overvekt øker i takt med økt kroppsmasseindeks (KMI). Ekstrem fedme er ofte ikke mulig å behandle kun ved kostholdsendring eller trening. For å få varig vekttap, er overvektskirurgi den mest effektive behandlingen. I tillegg har behandlingen svært gunstige effekter på stoffskiftet, effekter som også varer over tid — uavhengig av vekttapet. Bare timer etter slankeoperasjonen bedres blodsukkeret dramatisk hos pasienter med diabetes 2. Det er fremdeles et mysterium.

Ekstrem løsning

Overvektskirurgi er likevel en ekstrem løsning på en ekstrem situasjon. Faren for komplikasjoner og død etter inngrepet øker drastisk når man er overvektig. Operasjonen er derfor en siste utvei. Livet etter overvektskirurgi krever også at pasienten følger strenge kostholdsregler. Hvis ikke kan man risikere feilernæring siden tynntarmen er blitt kortere.

Når vi forstår hvorfor kirurgi er så mye mer effektiv enn andre behandlingsformer, er det håp om at vi en dag kan oppnå de samme resultatene uten kirurgi. Aller helst ønsker vi å kunne stoppe overvekten og sykdommene før de går ut over livskvaliteten til pasientene.