— Det er ikke en situasjon vi er lykkelig over å stå oppe i. Vi får en del klagebrev fra advokater og familier, men det er ikke så mye vi kan gjøre med dem, sier hun.

I dag er det slik at inntaksvurderingen kan ankes til fylkesmannen, mens eksklusjon kan ankes til fylkeslegen. Men der vegrer man seg mot å ta disse sakene.

— I utgangspunktet er dette en faglig beslutning og således ikke et vedtak med ankemulighet, sier Haga.

I departementet jobber man med å endre forskriftene, slik at det skal bli mulig å anke også når noen ekskluderes fra prosjektet.

Vold mot personale eller omsetning av illegale narkotiske stoffer er eksklusjonsgrunn. Pasienter kan også utskrives dersom de fusker med urinprøve, lurer unna metadon eller subutex, eller vegrer seg mot å følge opp avtaler. Men eksklusjon skal ikke gjennomføres dersom det fremstår som en uforholdsmessig reaksjon.

Vedvarende misbruk av alkohol eller narkotika ved siden av metadonbehandlingen, er også eksklusjonsgrunn.

— Dette vil normalt være ting som er tatt opp med pasienten flere ganger, og det skal advares skriftlig i tillegg, men jeg kan ikke garantere at alle får skriftlig advarsel, sier Haga.

— Er det ikke et etisk dilemma å skrive ut pasienter fra metadonprosjektet og over i en tilværelse med misbruk av heroin og risiko for overdose og død?

— Alle som blir utskrevet vil mene det. Langt de fleste som er blitt utskrevet kommer tilbake i prosjektet, og for mange av dem blir holdningen en annen. Ved utskriving opplever de at de blir tatt mer alvorlig, at vi har større forventninger til dem, og det gjør at de er mer motiverte når de kommer tilbake.

— Men alternativet kan være overdose og død?

— Vi vet ikke om at noen vi har skrevet ut har dødd. Langt de fleste kommer tilbake med et bedre utgangspunkt.

Slik de statlige retningslinjene er utformet i dag, er det ikke mulig å lage et opplegg som er tilpasset pasienter som både får metadon og samtidig ruser seg i mindre målestokk på andre rusmidler.

— Jeg mener vi må ha noen forhåpninger til pasientene våre. Er det et bedre liv å gå på halv åtte i bybildet med sidemisbruk og begrenset kriminalitet - fremfor å ruse seg tyngre og få fengselsdom med skikkelig omsorg på Bergen landsfengsel? Jeg synes det blir litt lett å si at de ikke kan annet, og la dem fortsette å gå på halv åtte i bybildet, sier Haga.