— Det skal ikke nødvendigvis være vondt innenfor murene, men en viktig del av straffen er frihetsberøvelsen. Hjemmesoning vanner ut straffebegrepet, sier Peter Christian Frølich, stortingsrepresentant for Høyre og medlem av justiskomiteen.

I forrige uke skrev BT at Kriminalomsorgen i Hordaland ønsker at ordningen med hjemmesoning utvides: Alle innsatte med lange fengselsstraffer bør vurderes for dette på slutten av soningen for å få en mykere overgang tilbake til samfunnet, samtidig som Kriminalomsorgen har kontroll over dem.

Frølich sier at spørsmålet om hjemmesoning kommer til politisk behandling en eller annen gang i løpet av regjeringsperioden. Forslaget har ikke særlig store sjanser.

— Utvidelse kommer nok ikke. På sikt er målet å avskaffe ordningen, sier han.

Klar motstand

Begrunnelsen er at hjemmet ikke skal være stedet vi soner straffer.

— For de fleste er hjemmet symbolet for trygghet og frihet. Når det blir et åsted for soning, skurrer det i mitt hode. I likhet med Riksadvokaten tviler jeg på den allmennpreventive effekten av hjemmesoning. Jeg tviler rett og slett på hvor avskrekkende soning hjemme i egen stue er, sier Frølich.

Både Fremskrittspartiet og Høyre var motstandere da den rødgrønne regjeringen gikk inn for å prøve ut hjemmesoning i 2008. Synet er ikke endret, men ennå vil regjeringen bruke hjemmesoning som et tiltak for å få ned soningskøen.

Klasseskille

Frølich peker også på at det er svært ulik standard på boliger vi bor i og at hjemmesoning dermed skaper et klasseskille.

— Kan vi forsvare at én soner på 30 kvadratmeter og en annen på 200? Det viker fra likhetsprinsippet, sier han.

Han mener likevel det kan gjøres visse unntak som for unge førstegangsforbrytere eller mot slutten av lange dommer.