Havet dekker mesteparten av jordens overflate, cirka 70 prosent. Men fortsatt kommer bare en relativt liten andel av maten i verden fra havet, bare 15— 20 kilo i året pr. verdensborger.

Befolkningsvekst, økt levestandard og stagnasjon i verdens fiskerier legger et sterkt press på fiskeriressursene. For å få til et mer bærekraftig uttak fra havet, må vi fiske eller dyrke bestander som står lavt i næringskjeden. Krill og raudåte er slike bestander.

Men vi forventer også at de store forekomstene av mesopelagisk fisk vil tre ut av sin anonyme tilværelse. I første omgang kan det være aktuelt å bruke disse små fiskene til fiskeoljer og fiskefôr. Dagens oppdrettsfisk fôres nemlig mer og mer med plantebasert næring. Etter hvert kan det bli mat på fat.

I dag er det lite fangst av mesopelagisk fisk. To ting taler for mer fiske: De står lavt i næringskjeden, og mengden er stor. Men flere ting taler imot: Fiskene står spredt, og dagens fangstmetoder er lite effektive. Det gjør fangsten lite lønnsom.

Videre vet vi for lite om fiskenes betydning i havet. Vi må for eksempel finne ut om fangsten reduserer livsvilkårene for andre bestander, eller om det påvirker havets evne til å ta opp CO2.