— Vi har løsninger som kan gi en bedre trafikkavvikling, men det krever offentlige investeringer i en ny type infrastruktur. Så langt har det vært vanskelig å få beslutningstakere til å få øynene opp for dette, sier Ivar Christiansen, leder i foreningen Intelligente Transportsystemer (ITS Norge), til Dagens IT.

Han får støtte fra Sintef-forsker Tore Knudsen.

— Både norske og internasjonale erfaringer og undersøkelser levner liten tvil om at flere ITS-løsninger har positiv effekt på fremkommelighet. Det betyr kortere reisetid og dermed betydelige samfunnsøkonomiske gevinster, sier Knudsen.

Et eksempel er et prøveprosjekt på strekningen Larvik - Lysaker på E18, der det er satt opp antennemaster som anonymt registrerer bilenes bomringbrikker og deretter kan bruke informasjonen til å angi køer og forsinkelser. Denne informasjonen vises deretter på skilt langs veien og på en egen nettside.

— Vanligvis tenker vi «mer vei» når kapasiteten skal økes. Men vi er i ferd med å lære oss at det finnes alternative løsninger i form av ny teknologi, sier statssekretær Erik Lahnstein (Sp).

Samferdselsdepartementet setter av 20 millioner kroner neste år til slik transportforskning.

Sævig, Rune