- Hei! Hva er «Den klassiske gitarens dag»?

- Det er en aksjon som foregår over hele landet, i regi av Forening for klassisk gitar i Norge. Vi ønsker å rette søkelyset mot den klassiske gitaren, fordi den har stått i skyggen av rock og elgitar.

- I Bergen fins det miljø for klassisk gitar både på Griegakademiet, på videregående skole og i den kommunale kulturskolen, der du er lærer. Hvordan er det å være klassisk gitarist her i byen?

- I Bergen er det mange som driver med klassisk gitar. Mange store gitarister, som brødrene Sergio og Odair Assad fra Brasil, har også vært her for å holde konsert og å undervise. Vi i foreningen for klassisk gitar mener det må være klarere fokus på de lokale utøverne. Det er kjempeviktig for å skape et miljø og en interesse for instrumentet. Ofte kommer det store navn til byen, men ingen vet noe om dem. Vi lærere skal prøve å være gode forbilder for våre elever, slik at vi kan gi elevene en inngangsdør til den større verdenen av utøvere.

- Hvordan står det til med rekrutteringen her i byen?

- I kulturskolen er det lange ventelister på gitar. Vi har ikke kalt det «klassisk gitar», men «gitar med nylonstrenger». Det er ikke nødvendigvis kun klassisk musikk som sjanger som gjelder, men man ser etter hvert om eleven har interessen for det eller ikke. Stort sett er interessen for gitar stor.

- Må man undervise i klassisk gitar for å kunne leve av det i Norge, eller kan man klare seg som bare utøvende?

Mange gitarister oppsøker negle— salonger for å få manikyr.

- Jeg kjenner to personer som prøver å leve av det uten å drive pedagogisk virksomhet - Christina Sandsengen og Ole Martin Huser-Olsen. Men det er ganske vanskelig, og veldig sjelden. De fleste av oss har en fast jobb i hel- eller deltidsstilling.

- Hvordan oppdaget du selv den klassiske gitaren?

- Min farfar var autodidakt på klassisk gitar, det var hans store hobby. Så da jeg var liten gutt i Serbia pleide han å spille til meg, og jeg likte det veldig godt. Han ga meg kjælenavnet lille Tarrega, etter komponisten Francisco Tarrega, som må ha vært hans favoritt.

- Og hvem er dine favorittkomponister?

- Flere, men Bach er absolutt størst, selv om verkene ikke originalt er for gitar.

- Til slutt: mytene om en klassisk gitarists negler er mange, og ryktene forteller om halvtimelange forelesninger på Griegakademiet om hvordan man kan file dem i beste mulige vinkel. Hvor viktige er egentlig disse?

- De er ganske viktige. Mange gitarister oppsøker neglesalonger for å få manikyr, og andre får hjelp av fagfolk for å få skikkelig harde, kunstige negler i akryl. Men det vet jeg ingenting om. Jeg er nemlig så heldig at jeg har såkalte hestenegler. De er veldig harde, og knekker veldig sjelden selv om jeg spiller basketball hver uke.

- Så basketball er en klassisk gitarists mareritt?

- Ja, for mange er det nesten utenkelig å drive med basket!