— Vi pleier å ta denne turen en fire-fem ganger i løpet av sesongen. Irene og Terje Morten Utne er ute og reiser med guttene sine, Andreas på to år og Henrik på fire. Familien kan se toget fra huset sitt på Garnes, så guttene er veldig toginteresserte. Dette er årets først tur, og snart kan de se besta og besten som står på verandaen og vinker idet toget går forbi.

«Det vokser trær og grener helt inntil togsidene, så vær forsiktig med å stikke hodet ut togvinduet», advares det over høyttaleren. Og det er ikke tull, snart pisker det grener mot vinduer og vegger.

Eget billett-trykkeri

— En gang i året setter de ansikt på toget og kjører barnehagene. Da kaller de toget, ikke Thomas, men Georg. Det er veldig populært, sier Irene Utne entusiastisk, mens konduktør Anne-May Hjelmeland klipper hull i fire billetter.

De firkantete små pappbillettene var nok sånne Knutsen og Ludvigsen sang om på 70-tallet. Hjelmeland kan fortelle at Veteranklubben får laget billettene selv på et trykkeri som Norsk Jernbaneklubb har overtatt etter NSB.

De kom seg ikke til Voss med toget dagen før, og derfor er Sabine og Lutz Borck fra Hamburg om bord med 2 ½ år gamle Tobias. Familien er fra Hamburg og har kjørt veterantog mange steder, både i USA, Skottland og Tyskland hvor det er mange slike veterantogbaner, forteller de. Der er alltid på utkikk etter et veterantog, og synes de har en strålende tur.

Stasjoner og holdeplasser

Vi tøffer av gårde i tretti kilometer, og passerer Indre Arna, Janus, Lone, Haukeland, Grimen og Helldalen holdeplasser før vi når Midtun. Her må det tørste lokomotivet ha vann. Masse vann. Dessuten skal det penses om og plasseres foran de seks passasjervognene når det nå skal returnere til Garnes. Som ikke er en holdeplass men en ordentlig stasjon, forklarer banemester og konduktør Arne Heggernes.

Forskjellen er en komplisert historie, legger han til, så den prøver vi ikke på å gjengi her.

Alle passasjerene følger spent med på hva de frivillige mannskapene fra veterantogklubben holder på med. Her er vann, damp, slanger og jern, glødende kull, lyder og lukter så enhver kan bli jernbaneentusiast. Det er tiende året veteranklubben holder det 21 kilometer lang sporet mellom Garnes og Arna varmt hver søndag i sommerhalvåret. To ganger frem og to tilbake.

Torader og togtrall(e)

Før i dag har det vært 300 mennesker med, og nå på siste turen er det ca. 160 passasjerer om bord.

Blant disse er Liland toraderklubb som stiger om bord underveis og underholder med seks trekkspill, en gitar og godt humør. Atten år gamle Line Solberg og hennes far Atle kjører togtrallen med kaffe, brus og vafler, men det er mange som har med matpakker og koser seg underveis.

Og mens togfører Arne Stensland kjører toget, spar Roald Hjelmeland og Sverre Nordås kull inn i et umettelig lysende gap av en fyrkjel, mens de storkoser seg og synes at dette er toppen. Og det er de ikke alene om.