Under 2. verdenskrig da Norge var okkupert av tyskerne, mistet folket ytringsfriheten fullstendig. Ikke bare aviser og radio ble kontrollert og sensurert, men også alle andre former for kulturelle ytringer. I praksis førte dette til en rekke forbud som grep inn i folks dagligliv.

Arkivene forteller

I arkivet etter Hardanger politikammer har vi funnet et par rapporter fra lensmannsbetjenten i Ålvik, som viser hvor lite som skulle til en søndag i juli 1942 før man måtte forklare seg for øvrigheten.

15. juli 1942 ble det foretatt avhør av seks yngre karer fra bergensområdet som hadde nødsarbeid med vedhogst på Lussand i Granvin. Årsaken til avhøret var at de skulle ha demonstrert og sunget «Internasjonalen». I forklaringene får vi vite at karene hadde reist med buss til Norheimsund for å gå på kino. De kom tilbake til Ålvik med buss i 22-tiden om kvelden, og hadde da vel åtte kilometer igjen i gå fra Ålvik og tilbake til Lussand. Som tidligere bue­korpsgutter fra Bergen, hadde de i seg at det var « lett og greidt å marsjera etter musikk».

Annemor Malena

Den ene av kjuaguttene hadde med seg et munnspill og begynte å spille « Annemor Malena ser du mannane du», mens han gikk i takt langs veien innover mot Lussand. Kameratene fulgte etter, slik at de seks ble gående og marsjere i takt på en rekke langs veien. Noen av dem sang med.

Det ble også spilt «Altekameraten» og et par kjente slagere fra «Bergensrevyen». Etter forklaringene var dette alt de hadde spilt og sunget. De hadde ikke tenkt at de gjorde noe galt ved å marsjere edru langs veien mens de sang og spilte munnspill. I hvert fall var det ikke ment som noen demonstrasjon fra deres side.

«Internasjonalen» hadde de verken sunget eller spilt, for denne kjente de verken teksten eller melodien til. Hvis noen hadde trodd de spilte denne, måtte de derfor ha hørt feil. Alle seks erklærte seg uskyldig. Et par lokale damer som hadde hørt og sett karene ble også avhørt. De visste ikke hva karene hadde spilt, men det var ikke «Internasjonalen», for den kunne de! Saken ble henlagt.

Hornmusikk i hagen

Den samme søndagen var det også en annen ung mann som hadde musisert ute i det fri i Ålvik. Politiet hadde fått melding om at han hadde spilt «Konge­sangen» og politi­betjenten møtte derfor opp i hjemmet hans for å oppta forklaring.

Mannen forklarte at han hadde sittet ute i hagen denne fine sommerdagen og spilt på et horn, både «Jægermarsjen», «Hjem, hjem mitt kjære hjem» og «Gud signe Norigs land» som har samme melodi som «Konge­sangen». Den unge mannen erklærte seg ikke straffskyldig, men uttrykte at han for «framtida må vera varsam med kva eg spelar ute i det fri».

Den unge mannen i Ålvik var Kåre Aarhus (91). Han forteller i dag at det som ungdom var fristende å være litt i opposisjon mot okkupasjonsmakten, uten egentlig helt å ha den fulle og hele oversikt over hvilke konsekvenser dette kunne få. I ettertid ser han at mye av det han og kameratene fant på var både barnslig og provoserende.

Straffet med vedhogst

Noen ganger fikk ungdoms­protestene konsekvenser, selv om de ikke var så alvorlige. Kåre forteller at fem, seks ungdommer en kveld gikk utover Vikedalsveien mot den tyske vakten som sto på broen der Tralle­banen gikk opp til fjells. På god avstand stoppet ungdommene og ga seg til å synge «Internasjonalen». Da de så at vaktmannen ringte og meldte fra, gjorde de helomvending. Ved sykehuset i Ålvik ble de omringet av tyskere og brakt opp til gymsalen på skoleplassen.

Dette var i 21 . 30-tiden om kvelden. Som straff ble de satt til å hogge ved til klokken fem neste morgen. Da de kom hjem til sine respektive foreldre ­vanket det både rare spørsmål og formaninger.

Selv om vi på papiret har hatt ytringsfrihet i Norge siden 1814, ser vi at den har vært sterkt begrenset opp gjennom tidene, og ikke minst gjennom de fem krigsårene.

Disse små episodene fra politiarkivene i 1942 viser hvor viktig det er å hegne om retten til å ytre seg, uansett hva det måtte gjelde.

KILDER: Statsarkivet i Bergen, Hardanger politikammer, sakene 3096 & 3097/1942.

Norsk Tidend, utgitt av den kgl. Norske regjerings informasjonskontor i London.

Angiveri_en_NS_plikt.jpg
Norsk Tidend
FORBUDT: Bøker ble også forbudt. Selv det en skulle tro var ganske så uskyldige.
Statsarkivet i Bergen
file6is3mc832i91n24cge1b.jpg
Norsk Tidend
file6is3mgjyddfebkvne1d.jpg
Norsk Tidend