I DET LANGVISEREN hopper fra 07.59 til 08.00, kommer han. Generalen. Forsvarssjef Sigurd Frisvold. I sin grønne feltuniform med fire stjerner på skulderklaffene, og navnet FRISVOLD i svart på høyre brystlomme.

En korporal slår hælene sammen og ser opp og frem i det generalen passerer. Inne i situasjonsrommet reiser alle offiserene seg fra sine røde stoler.

— God morgen, sier sjefen, og dørene blir stengt.

Ingen journalist, enn si fotograf, får nærme seg hjertet og hjernen av det norske forsvaret.

Verken i krig eller fred.

VI FÅR LIKEVEL VITE hva som skjer bak de doble dørene i tredje etasje i betongkolossen på Huseby. For Forsvaret er opptatt av åpenhet. Så langt den ikke truer rikets sikkerhet.

Inne på den daglige morgenbriefen deltar alle som har ansvar for Norges militære sikkerhet, enten direkte, eller via video.

Forsvarsminister Kristin Krohn Devold (H) sitter på sitt kontor i sentrum, men overføres på storskjerm til FO. Også Etterretningstjenesten og Fellesoperativt hovedkvarter på Jåttå i Stavanger er med på møtet via et lukket videosamband.

På denne måten spares tid og penger, mens forsvarssjefen får alle i tale i sin daglige redegjørelse om rikets tilstand.

Om Norge er i krig for tiden, er et politisk spørsmål. Uten tvil er vi i kamp. Våre seks F16-fly er nettopp kommet hjem fra tokter og aksjoner over Afghanistan. Fortsatt har vi spesialtropper på bakken i dette krigsherjede landet.

Norske MTB-er er på vei til Middelhavet, ikke for å krige, nødvendigvis, men for å eskortere sivil trafikk gjennom Gibraltarstredet.

Dessuten har vi soldater i FN-oppdrag både på Balkan, i Sudan, i Midtøsten, på Øst-Timor.

Så det er nok av styrker å holde styr på, både ute og hjemme, en tilfeldig aprildag i 2003.

HADDE DET IKKE VÆRT for alle uniformene, kunne FO like gjerne vært et universitet, et gedigent rådhus, et departement eller direktorat. Så er da bygget også reist rundt 1970, samtidig med rådhuset i Bergen og Postgirobygget i Oslo. Den gang man bygget slik.

Betong med blanke pukksteiner og lange nakne korridorer minner ikke mye om krig og død, lidelse og slagmark. Her lukter verken krutt eller kristenmannsblod.

Du kan rusle rundt i gangene, lese på dørskilt med uforståelige forkortelser, og lure på: Hva gjør de her?

En feltprest stikker hode og krage ut, og smiler mildt. En kaffekoker dufter i en krok, en renholder suger støv og tømmer boss. Men da vi ser et strykejern i en herregarderobe, skjønner vi at her er det folk som skal holde fasaden.

Dessuten holder FO seg med egen frisør i kjelleren, og et trimrom der det ikke gjøres forskjell på menig og major.

Likevel, du er ikke i tvil om at du ferdes i forsvarets lende. For alle, nesten alle de 600 ansatte, bærer uniform og distinksjoner. Hærens og HVs folk i grønt, sjøforsvaret i mørkeblått og hvitt mens luftforsvaret ikler seg det himmelblå.

FO er Norge i blått, hvitt og grønt.

Selv har BT for anledningen kledt seg i blazer, hvit skjorte og Eksportrådets nasjonalfargede slips. Så vi ikke skal vekke oppsikt.

VÅRT OPPDRAG VAR å trenge inn i bygningen. Å finne ut hva som skjer bak murene til FO på Huseby i disse tider. Når vi daglig ser pressebriefinger fra Pentagon ved Washington, med siste nytt om krigens gang.

Generalløytnant Svein Ivar Hansen er stabssjef i FO, det vil si nr. to etter Frisvold i grad og rang.

Han forteller oss at planlegging og omstrukturering av forsvaret på kort og lang sikt er hovedoppgaven her.

Nye tider stiller nye krav til en organisasjon med 35.000 mennesker, halvparten ansatt, halvparten vernepliktige. En tid da ikke fienden står oppmarsjert i øst, og det var greit å forholde seg til hvor ressursene skulle brukes.

— Men når vi sprer oss så mye som vi gjør, Hansen, har vi da styrke nok til å hindre en ny 9. april her hjemme?

— Ja, det vil jeg si. For det første er det en myte at vi bruker så store ressurser utenfor landet. For 10 år siden hadde vi en stor styrke i Libanon, som krevde mye av oss. Nå bruker vi langt mindre penger ute, og våre folk får en allsidig erfaring som kan komme godt med hjemme.

— Dessuten, understreker generalløytnanten, er vårt forsvar i dag langt mer fleksibelt og effektivt enn da vi hadde flere soldater og forlegninger.

— Så dere er fornøyd med de nedbyggingene av forsvaret som Stortinget foretar?

— Vi forholder oss til de beslutninger våre politikere tar.

Og våre politikerne gjør den jobben vi som velgere ber dem om. Men jeg kunne godt ønske meg en mer overordnet og strategisk tenkning, og litt mindre binding til distriktspolitiske hensyn. Det er ikke gitt at forsvaret skal holde liv i kommuner når andre virksomheter kan være vel så bra, mener statssjefen på Huseby.

VI KAN TAKKE TYSKERNE for at vi har en Forsvarets Overkommando, enn så lenge. Takket være deres angrep i disse dager i 1940, gikk det opp for enhver at noe måtte gjøres for å bedre forsvarsevnen.

Utrolig nok var det ingen militære til stede da Norges regjering drøftet overfallet under de dramatiske nattmøtene mellom 8. og 9. april. Vi hadde ingen forsvarssjef, og ettersom felttoget utviklet seg, skiftet vår øverste kommando mellom flere generaler.

Først i februar 1942, trygt forlagt i London, ble Forsvarets Overkommando etablert. De første årene med en midlertidig beordret generalmajor som sjef. Han ble erstattet av kronprins Olav, som fungerte i stillingen så lenge landet var i krig.

Deretter har vi hatt 15 forskjellige forsvarssjefer før Sigurd Frisvold tok kommandoen for fire år siden.

Noen husker vi som særlig ranke og steile i nakken, andre har gått mer ubemerket ut av tjenesten.

Frisvold blir uansett den siste sjef på Huseby.

FOR NÅ SKAL FO FLYTTE og opphøre å eksistere. Seksti års tradisjon brytes.

Stortinget har vedtatt at Forsvarsdepartementet og FO skal smelte sammen til ett Pentagon, akkurat som i Amerika.

På Akershus festning skal et nytt bygg reise seg og huse både den politiske og militære ledelsen av Norges forsvar.

Med andre ord, man skal eksperimentere på nytt. Frem til 1987 satt de også under samme tak, da forsvarsministeren hadde sitt kontor på Huseby. Det fungerte ikke, departementet flyttet til byen igjen.

Nå kommer forsvarssjefen etter, med sin stab og sine stillinger.

Så får tiden vise hvordan det vil gå.

HISTORIEN OM FORSVARETS Overkommando handler selvfølgelig om krig og fred. Hva annet?

I fredstid har man kjempet innad, om ressurser, makt og posisjoner. Sterke politikere ville ha makt over det militære, mens sterke militære ville styre mer selv.

Mellom våpengrenene har det også stått strid. I årene etter krigen mente både Sjøforsvaret og Luftforsvaret at Hæren var for dominerende. Gjennom hver sine stabsskoler ble offiserene opplært til korpsånd. Det var alle mot alle.

Siden midt på 90-tallet har stabsskolen vært felles, noe dagens stabssjef Hansen mener er en ubetinget fordel.

— Vi merker nå at yngre offiserer tenker helhetlig, på forsvaret som en samlet enhet. Det lover godt for fremtiden, mener den gamle luftvernsartilleristen fra Rygge.

KRIGSHERRENE KOMMER: Presis klokken 08.00 ankommer forsvarssjef Sigurd Frisvold (t.v.) og stabssjef Svein Ivar hansen pluss adjutanter morgenbriefen i situasjonsrommet. Der og da vurderes verden og Norge fra et militært synpunkt, hver eneste morgen uken igjennom.