— Det er usikkert om det virker, men vi ønsker å teste ut dette, sier Stener Kvinnsland, administrerende direktør i Helse Bergen.

Onsdag leverte professor Ole Frithjof Norheim ved Universitetet i Bergen en utredning om prioriteringer i helsevesenet til helseminister Bent Høie (H). Forslagene kan bli styrende for hvem som skal få gratis behandling fra staten i årene fremover, og hvilke behandlinger og medisiner det offentlige skal dekke.

Mer for det kosmetiske

Ett av tiltakene som ble foreslått er endring i egenandeler. De som har lavt prioriterte sykdommer og lidelser skal kunne betale større egenandeler, mens andre kan betale mindre av egen lomme enn i dag. Ruspasienter er blant dem som kan slippe egenandel.

I 2012 betalte vi nordmenn 3,1 milliarder kroner i egenandeler ifølge utvalgets rapport.

Jo nærmere du kommer det kosmetiske, jo mer må folk regne med å betale i egenande

— Utvalget mener ikke at vi skal øke totalbyrden av belastning på folk, men bruke egenandeler der vi tror det kan virke, sier Kvinnsland, som har sittet i Norheim-utvalget.

Åreknutepasienter er en av gruppene som kan risikere å betale mer.

— Jo nærmere du kommer det kosmetiske, jo mer må folk regne med å betale i egenandel, sier Kvinnsland.

Harde prioriteringer

Ved Kirurgisk klinikk på Haukeland må de prioritere hver dag. Hvem skal en sette opp til operasjon og hvem må vente? En prioriteringsveileder er til hjelp. Pasienten skal ha nytte av behandlingen, og den skal ikke være urimelig dyr i forhold til resultatet.

— Prioritering er viktig. Slipper vi alt løs, overbehandles folk, sier klinikksjef Trond Ketil Haugstvedt ved Kirurgisk klinikk på Haukeland.

Likevel er det krevende for dem som står i en daglig skvis.

— Politikerne våre har bestemt at kreftpasienter skal ha et forløp som gjør at behandlingen blir lik over hele landet. Det er aktverdig, men det får konsekvenser når de setter flomlyset på ulike pasientgrupper. Da må vi må nedprioritere andre, sier Haugstvedt.

Tusen kroner i økte egenandeler betyr lite for mennesker med plagsomme og alvorlige tilstander

De hjelper en rekke pasienter med store plager som ikke er livstruende. Blant annet kronikere, som med et kirurgisk inngrep vil kunne skjære brød selv og få økt mestring i hverdagen. Og barn med medfødte tilstander som gjør dem sjenerte i ungdomsårene fordi de ser annerledes ut.

— Mange av disse pasientgruppene har ikke det samme flomlyset på seg. Disse er det også vår oppgave å løfte frem, sier Haugstvedt.

- Tusenlappen betyr lite

Han tror ikke endring i egenandelen vil bety mye.

— Tusen kroner i økte egenandeler betyr lite for mennesker med plagsomme og alvorlige tilstander, men vil sikkert ha en effekt for mer bagatellmessige plager som snue i nesen og halsvondt.

Ny teknologi gjør at mulighetene blir enda større. Eldre pasienter som tidligere ikke kunne opereres, kan nå tåle et inngrep og få forlenget levetiden. Dermed kan en 85-åring med en utposning på hovedpulsåren med god helse kan i dag kvalifisere for en operasjon.

— Hvor en skal sette grensen, er blitt vanskeligere, sier Haugstvedt.

Kvinnsland håper at tydeligere prioriteringer vil hjelpe dem som står midt i det.

— Jeg det kan gjøre det enklere å stå i prioriteringene for dem.

Tilfeldigheter

Helseøkonom Bjarne Robberstad ved Universitetet i Bergen mener helseprioriteringer i Norge er tilfeldige, og er derfor glad for utredningen.

— Tilfeldighetene fører til at prioriteringen ofte er vanskelig å forstå og komplett umulig å forsvare.

Han understreker at hver gang man bruker penger på noen, er det noen andre som ikke får behandling.

— Vi kan ikke snakke oss bort fra det selv om det er forbasket ubehagelig.

Flere helsepolitikere fulgte spent med i går. Kjersti Toppe (Sp), som er nestleder i helse- og omsorgskomiteen, er positiv.

— Å gjøre større forskjeller i egenandeler for noen grupper, slik at for eksempel at ruspasienter slipper egenandel og at egenandeler for handlinger som grenser mot kosmetikk blir høyere, er noe vi må vurdere, sier Toppe.

Ruth Grung (Ap) i samme komité mener lave egenandeler er viktig for å sikre et likeverdig helsetilbud.

— Vi skal sette oss godt inn i dette og se om det vil være et riktig virkemiddel på noen områder, sier Grung.