MIA GILL

— Jeg har det veldig greit her. Og trygt. Dette er første gang jeg bor i bofellesskap og jeg liker å bestemme når jeg vil være sammen med folk og når jeg vil være alene, sier Astrid Olsen, som holder til i et bofellesskap for psykisk syke i Fyllingsdalen.

Her har hun sin egen toroms leilighet, i et boligkompleks på tolv enheter. I tillegg deler hun to fellesstuer med de øvrige beboerne. Leiligheten har Astrid valgt å male i varme gulfarger, med hvite fliser på kjøkkenet og rosemønstrede tapetborder langs veggene. Alt fra dørskilt til gardiner er dekorert med roser, Astrids favorittblomst.

Da Astrid var 25 ble hun første gang innlagt på Solli Nervesanatorium. Angst og depresjoner har siden preget livet hennes. I seksten år holdt hun til på Knappentunet voksenpsykiatriske behandlingshjem. Det var her hun fikk tilbud om å flytte i egen bolig for seks år siden.

Klarer seg selv

Kriteriene for å få leilighet i bofellesskapet er at beboerne klarer å opprettholde egen hygiene. De er også ansvarlige for eget hushold. Miljøarbeidere jobber der fra åtte om morgenen til ni på kvelden, men om natten har ikke beboerne behov for tilsyn.

— Vi har ansvaret for å dele ut medisiner til hver enkelt, og hjelper dem som trenger det med husarbeidet. Vi er også med og lager fellesmiddager hver fredag og lørdag, og er med på tur når vi kan, sier Marit Almelid, som er miljøarbeider og gjest hos Astrid i dag.

Felles for beboerne er at de i ulik grad sliter psykisk. Noen har i tillegg rusproblemer. Flere av dem arbeider ved en vernet bedrift i byen. Astrid har fast jobb i kantinen på Knappentunet, som ligger like ovenfor bofellesskapet.

— Jeg merker hvor stor selvtillit beboerne får av å klare seg selv, påpeker Marit.

Drar til konferanse

Mandag drar Astrid Olsen til Psykisk Helsekonferanse i Oslo for å snakke om sine egne erfaringer til Helseministeren, fagpersoner og politikere fra hele landet.

Med sin fartstid som psykiatrisk pasient, er Astrid en vandrende historiebok om hvordan behandlingstilbudet i Bergen har artet seg fra innsiden.

— Alt er mye friere nå. På institusjonene følte jeg ofte at jeg levde oppå andre. Folk ble lett irriterte. Opp igjennom årene har jeg snakket med mange som ønsket å bo for seg selv, sukker Astrid.

Selv har hun ikke angst lenger. Over er også dagene da hun ikke engang orket å stå opp. Rundt seg har Astrid nå familie og en fast psykolog som besøker henne. På Knappentunet har hun dessuten en kjæreste som står trofast ved hennes side etter 20 års bekjentskap.

LANG ERFARING: Astrid Olsen har årelang erfaring som psykiatrisk pasient. I dag stortrives hun i egen leilighet i bofellesskap i Fyllingsdalen.<p/>FOTO: MARTE ROGNERUD