Hvor vokste du opp? — I Kurdistan, på godt og vondt i en ganske stor by som heter Ararat, ved foten av Araratfjell. Jeg hadde en trygg familieoppvekst, men vi levde i et politisk urolig område. Seksten år gammel dro jeg til Ankara og begynte på skole og senere universitet der.

Når flyttet du til Bergen og hvorfor? - Kom til Bergen via Danmark og Sverige i 1981. Søkte på studieplass ved flere skandinaviske universitet og fikk plass i Bergen.

Hvordan trives du i Bergen? - Godt, ikke minst på grunn av bergensernes patriotisme. Det gir en by-identitet jeg trives med.

Hva er spesielt ved Bergen? - Regnet, selvfølgelig. Jeg er imponert over hvor mange ulike typer regn som kan oppleves her. Regnguden har virkelig slått seg løs.

Hvor går søndagsturen? - Min lidenskap er kafeer, også om søndagene. Jeg vokste opp i en kultur der man gikk på kafé for å møtes, uten avtaler, for å snakke og spille.

Favoritt-utestedet? - Kafeer igjen. Det Lille Kaffekompaniet i smauet bak Fløibanen og Chaos Coffee Bar i Fosswinckels gate er steder med den tette atmosfære jeg liker. Sosialt avslappende og inkluderende. Dessuten liker jeg å spise vietnamesisk på Cyclo i Nygårdsgaten.

Hvor handler du klær? - Jeg handler varmt ullundertøy, klær og tøfler i Muren. I London både klær og sko. Jeg ser etter det enkle og klassiske, bruker mye fløyel og finner et stort utvalg i London, både second hand og nytt.

De beste skillingsbollene? - Der jeg vokste opp, i Kurdistan, er det ingen sånn bollekultur. Derfor har jeg aldri fått noe forhold til skillingsboller.

Ditt beste skoleminne? - Det er et både vondt og godt minne, mest godt. Fra den tiden jeg gikk på gymnas i Ankara og vi elever måtte synge den tyrkiske nasjonalsang hver mandag morgen. Som kurder passet jeg derfor på å komme for sent hver mandag. Det pågikk i tre år og resulterte i at jeg hver mandag som straff måtte stå fem minutter på ett bein i skammekroken. Det er faktisk mitt beste skoleminne, hvis du skjønner. Lærerne skjønte aldri hvorfor jeg kom for sent, de trodde nok at jeg hadde forsovet meg. Like greit, for jeg ville fått problemer dersom de hadde skjønt den egentlige årsaken.

Din bergenske favorittrett? - Raspeballer, det spiste jeg ofte om torsdagene på Ervingen. Det er godt og minner meg om en like mektig kurdistansk rett.

Hvor er du medlem? - I Kurdisk Kulturforum i Hordaland og i Kurdisk Human Rights Project London/Skandinavia.

Hva samler du på? - Lommeklokker fordi jeg liker å ha en klokke jeg må trekke opp. Da føler jeg at jeg oppdaterer tiden like mye som den oppdaterer meg. Andre klokker glemmer tiden.

Ditt bergenske favorittuttrykk? - «Grådig godt» hører jeg så ofte at det faktisk er gått inn i mitt språk.

Mest stolt over i Bergen? - Torgallmenningen er et unikt byrom, byens kulturelle mosaikk. Den er også mangfoldighetens vugge, når seks tusen mennesker krysser allmenningen hver time og det snakkes mer enn femti språk daglig.

Hva ville du vist en turist? - Jeg viser dem først byens mange monumenter av kulturpersonligheter, deretter naturen, og alltid i den rekkefølge. For før man kan nyte naturen, må man ha en indre trygghet. I min hjemby Ararat var det vakker natur, men vi så aldri det vakre i den fordi alle monumentene forestilte diktatorer.

Minst stolt over i Bergen? - Nattelivet og drikkekulturen. Nattens aggressivitet er ubehagelig og ødelegger den sosiale glede ved å gå på byen. Aggresjonen skaper utrygghet og harmonerer ikke med det mye vennligere Bergen vi opplever på dagtid.

Hva mangler i Bergen? - Bergen mangler gatemarkeder. Byen har fine byrom, men mangler liv i sidegatene. Markeder langs havnesiden av Bryggen og utover Strandgaten ville gitt liv til bystrøkene.

Hva savner du på reise? - Stillheten og den frisk luften i Bergen.

Det mest romantiske stedet? - For meg, Nygårdsparken. En klassisk og unik park. Den blir for lite brukt. Her burde vært flere konserter og flere burde brukt parken til turer, lek og flørt.

Ditt første kyss? - Det var på gymnaset i Ankara. Egentlig ikke et kyss, mer en klem, men det jeg husker som «det første».

Favorittbergenser? - Forfatterne Gunnar Staalesen, Erling Gjelsvik og Stig Holmås. De er bypatrioter som profilerer byen fra fortid og nåtid gjennom sin litteratur.

Hva synes du om buekorps? - Buekorpsene gir meg gode assosiasjoner til vår og lysere tider. Som da storken kom i Kurdistan, da var det vår.

Når var du på Stadion sist? - På hjemmekampen mot Lyn, med min sønn. Jeg liker patriotismen rundt Brann. Supporterne er lojale, uansett hvordan det går med laget. Brann er like evig som Ulriken.

Det flotteste byfjellet? - Fløyen, mest fordi jeg kan gå på kafé der og ha en fantastisk utsikt. Men også fordi det kan være utgangspunktet for en fin tur til Brushytten.

En god dag i Bergen? - En dag om våren, når lyset kommer tilbake. Det er som å komme ut av en tunnel.

Ordfører for en dag? - Da ville jeg etablert kafeer der folk, særlig de unge og de eldste, kunne møtes og få billig kaffe og rundstykker.

Bergen om 50 år? - Ingen drastiske forandringer, tror jeg. Byens kulturelle, politiske og økonomiske fundament vil neppe ha forandret seg. Dens fortid som gjestfri handelsby vil nok avspeile seg både om femti og hundre år.

TRULS SYNNESTVEDT

ARNE NILSEN