• Vi er vant til å håndtere smitte og er rustet til å ta imot pasienter som kan være smittet av SARS, sier Nina Langeland. Hun er avdelingsoverlege ved post 6, der smittefrakker, visir, hansker og åndedrettsvern ikke er uvanlig arbeidsantrekk.

ANNE MYKLEBUST ODLAND

Dersom personer i Bergen mistenkes å være smittet av det alvorlige, akutte luftveissyndromet SARS, vil vedkommende bli tatt imot direkte på post 6 på Haukeland Universitetssykehus, og bli undersøkt i enerom. De ansatte på avdelingen har klare retningslinjer å følge.

— Vi vet hvordan vi skal takle smitte. Helsepersonellet som er smittet ved sykehus i Hanoi har trolig ikke beskyttet seg godt nok, sier avdelingsoverlege Nina Langeland og tilføyer:

— Usikkerheten og uvissheten over hva slags sykdom vi har med å gjøre bekymrer mest.

Høy dødelighet

Til nå er det rapportert om rundt 400 utbrudd av sykdommen. Henholdsvis i Toronto og Vancouver i Canada, Guangdong og Hongkong i Kina, Hanoi i Vietnam, Singapore. Nylig er det registrert utbrudd i Thailand, Indonesia og på Filippinene. Ni personer er døde.

— Vi på avdelingen har stor forståelse for at folk er engstelige. At unge friske mennesker dør av lungesvikt er ytterst uvanlig. Men sett i forhold til andre epidemier vi har vært borte i de senere årene, er det ikke spesiell høy dødelighet med SARS, sier Langeland. Hun refererer til legionella-smitten i fjor med 20 prosent dødelighet, og miltbrannbakterien i USA med opp mot 50 prosent dødelighet.

— Grunnen til at sykdommen gis såpass stor oppmerksomhet, skyldes at vi ennå ikke vet hva slags smittestoff vi har med å gjøre, eller hvordan det kan behandles. Får vi inn pasienter, kan vi kun gi dem støttende behandling med respirator og væsketilførsel. Bredspektrede antibiotika ser ikke ut til å ta knekken på sykdommen, sier Langeland.

Beredskapsbrev

Laboratorier verden over jobber på spreng for å løse sykdommens gåte.

— For så vidt tror vi ikke sykdommen er spesielt smittsom. Det er først og fremst helsepersonell som har vært i nærkontakt med de syke, som er blitt smittet. Men så lenge vi ikke vet hva slags smittestoff vi har med å gjøre, velger vi å ta hardt i, og være føre var, sier overlege Bjørn Iversen ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

I brev til landets sykehus, anbefaler Folkehelseinstituttet at mulige pasienter undersøkes i enerom og at det brukes munnbind. Hvis røntgenbilder viser negativt, kan pasienten sendes hjem. Hvis det vises infiltrater, må pasienten legges inn og isoleres - helst på isolat med egen forgang, skyllerom og toalett. Personer som skal inn til pasienten må bruke smittefrakk, åndedrettsvern, og dessuten briller eller visir hvis man skal nærmere enn en meter.

— SARS skal håndteres som annen smittsom luftveissykdom. Det er ikke snakk om ekstraordinære tiltak, men heller rutiner for informasjonsflyt ut til helsepersonellet, sier Stig Harthug, smittevernkoordinerende lege ved Haukeland Universitetssykehus.

Ikke uforsvarlig å reise

Etter flere avisoppslag om den nye ukjente dødsepidemien med utspring i Asia, toner likevel Folkehelseinstitutt nå ned frykten for sykdommen. Myndighetene fraråder ikke folk å reise til områdene der tilfellene er registrert.

— Verken vi eller Verdens helseorganisasjon (WHO) fraråder folk å reise til de aktuelle områdene. Men vi har sendt ut informasjon til flyplasser og sykehus, for at folk skal være ekstra årvåkne, sier Bjørn Iversen.

Inkubasjonstiden er fra to til syv dager, og reisende fra de aktuelle områdene bør være på vakt i inntil ti dager etter hjemkomst. Lege bør kontaktes umiddelbart ved feber over 38 grader og ett eller flere luftveissymptomer som hoste, sår hals, kortpustethet, og åndenød.

ER KLAR: - Det som skremmer er at vi ikke vet hva slags smittestoff som er opphav til den dødelige lungesykdommen SARS, sier avdelingsoverlege Nina Langeland ved Haukeland Universitetssykehus. FOTO: HELGE HANSEN