— Akkurat nå har vi fire donorer, men to av dem har vi bare en måned til, sier Mona Haugen, assistent ved seksjon for nyfødte på Barneklinikken i Bergen.

Ønskesituasjonen er å ha ti. Da hadde morsmelklageret vært mer stabilt.

— Donorene kan bare gi melk inntil deres eget barn er seks måneder, derfor skulle vi gjerne hatt flere, sier Haugen.

Helle L. Milde, enhetsleder ved seksjon for nyfødte på Barneklinikken, betegner statusen som kritisk.

— Med dagens situasjon vil vi gå tom for donormelk i løpet av én til to måneder, sier Milde.

Skjer det, må klinikken kjøpe morsmelk fra andre melkebanker, til 1000 kroner literen. Donorene får 125 kroner per liter.

— Vi har ikke kjøpt morsmelk fra melkebanker på lenge. Vi er heldig som er såpass selvforsynt, sier Milde.

Ikke alle kan donere

På nyfødtavdelingens morsmelkemottak på Barneklinikken ved Haukeland Universitetssykehus rommer fryseskapene litervis med morsmelk.

Men ikke alt kan brukes. Frosset melk som er mer enn seks måneder gammel må kastes, og noen av fryseskapene inneholder melk som er inne til testing.

— Mødre til for tidlig fødte får ofte ikke i gang melkeproduksjonen før det har gått en til to uker, sier Haugen.

Morsmelk er livsviktig for nyfødte, og donormelken bidrar til at de premature barna kommer i gang med tarmfunksjoner, tar opp nødvendige næringsstoffer og styrker immunforsvaret.

Donormelk i begynnelsen

Barneklinikken har plass til 21 prematurfødte barn. For tiden har avdelingen 12 pasienter, som nøye overvåkes døgnet rundt.

En av dem er Mikal Knapskog, som etter terminen skulle bli født først på lørdag 9. august.

— Han er født 15 uker for tidlig, nå er han jo stor, sier mamma Cecilie M. Knapskog.

Mikal veide 800 gram som nyfødt, nå er han nesten tre kilo. De fem første dagene fikk donormelk, før moren fikk i gang sin egen produksjon. I begynnelsen ble han matet med sonde, men nå drikker han fint selv.

— Vi kan reise hjem neste uke. Nå gleder jeg meg veldig, sier Knapskog.

Sævig, Rune