Berit Indvær (75) klukker litt selvironisk, men hun synes ikke noe om at alle kommuner skal skjæres over én kam. I Modalen har innbyggerne så mange goder og tilbud som de nær 390 innbyggerne er redde for å miste hvis de slås sammen med flere andre kommuner.

Har alt de trenger

Bygden skinner i helgemodus denne fredags ettermiddagen. Hjørnesteinsbedriften Uni Micro, IT-bedriften som utvikler økonomisystemer for bedrifter, har skapt 40

arbeidsplasser i Modalen og forbereder fest. I hagen rett over veien for butikken på kaien finpusser Reidar Nygard den nyklippede plenen.

— Når du bor i sentrum, må du holde det sånn noenlunde. Vi har det så godt og har alt vi trenger, sier 85-åringen og ramser opp sykehjem, Bryggjeslottet med bibliotek, bowling, svømmehall, flerbrukshall og treningsstudio.

Fire millioner i pluss

Kraftkommunen er et Soria Moria fra virkeligheten. Budsjett: 80 millioner kroner, cirka 50 millioner kommer i form av eiendomsskatt for verk og bruk, naturressursskatt og konsesjonsavgifter som BKK betaler for å få drive kraftverk her inne mellom fjellene. Kommunen går hvert år med overskudd, i fjor endte det på cirka fire millioner kroner som sluses tilbake til folket på en eller annen måte.

— Vi har klart å bygge opp et samfunn med tjenester som er blant de beste i Norge. Dette risikerer vi å miste. Men det er klart; vi hadde ikke klart det uten kraftutbyggingen, sier ordfører Knut Moe, som er medlem av Høyre, men representerer den tverrpolitiske bygdelisten Samlingslisten i kommunestyret.

I Aurland i Sogn og Fjordane er tonen noe mer direkte.

— Hvis ressursgrunnlaget legger til rette for det, bør det være mulig for mindre kommuner som Aurland å være alene, sier ordfører Noralv Distad (H).

Også han er sjef for en liten kraftkommune, som i tillegg nyter godt av turisme og reiseliv.

Må dele kaken

— Mange plasser kan sammenslåing være aktuelt, men for vårt vedkommende er det ikke det. Aurland er et raust samfunn, og indirekte hjelper vi andre kommuner hele tiden, sier Distad, og minner om at ubrukt konsesjonskraft utgjør midler som tildeles fylkeskommunen.

Årdal er blant dem som kan nyte godt av sammenslåing med nabokommunen Aurland. Kommunen er en såkalt Robek-kommune, og har så anstrengt økonomi at den er under statlig kontroll.

— Det kan være positivt rent økonomisk, ja. Men uavhengig av det, og hvis det blir sammenslåing, så vil det være naturlig at Årdal slås sammen med Aurland og Lærdal, nettopp fordi at de er nabokommunene våre, sier ordfører Arild Ingar Lægreid (Ap).

STORKOMMUNENE: Kommunekartet i Hordaland må tegnes på nytt. Spørsmålet er hvor mange og hvilke kommuner som skal slås sammen. Skal de borgerliges mål om å få ned antallet kommuner til rundt 100, kan Hordalands 33 kommuner bli til 6 gigantkommuner (trykk for å gjøre større).

Ønsker seg jobber

En storkommune vil uansett måtte tilby et like godt tilbud til alle, uavhengig av hva de var vant med før sammenslåingen. Økonomiske forskjeller påvirker også kvaliteten på tjenestene som kommunen tilbyr.

— Som større enheter kan en av og til tilby enda bedre tjenester. Vi har det veldig bra alene, men i enkelte tilfeller ser vi at det kan være greit med større fagmiljø, sier Anved Johan Tveit (Sp), ordfører i Eidfjord.

Kraftkommunen frykter ikke at andre skal nyte godt av ressursene deres som følge av kommunereformen.

— Det vi frykter mest er sentralisering. Det en kan håpe på som sensasjon, er at noen fylkeskommunale oppgaver blir lagt til kommunene, slik at en får et økt tilbud av arbeidsplasser, sier Tveit.

- Spennende prosess

Hvor vidt en sammenslåing bør bli gjort med tvang eller ikke, har ikke KS tatt stilling til.

— Det viktige er å se på hvilke oppgaver det er snakk om som skal fordeles, og den makten som blir overført fra stat til kommune. Det vil være gode incitamenter for kommunesammenslåing, sier styreleder Gunn Marit Helgesen.

Klarer en å fjerne mye av detaljstyringen og øke handlingsrommet til kommunen, så blir det spennende å være med i prosessen, mener hun.

Tilbake i Modalen er ikke tanken om sammenslåing helt fjern. De åtte kommunene i Nordhordland pluss Gulen holder på å utrede om de skal slås sammen eller ha et interkommunalt samarbeid på enkelte områder. De konkluderer om to år. For Moe vil ikke gamble med at dagens rammebetingelser varer evig.

— Vi ser at sentraliseringskreftene jobber hardt, men vi skal argumentere for vårt syn, sier han.

I Aurland vil de ikke ta initiativ til kommunesammenslåing.

— Vi er mer opptatt av en forvaltningsreform, hvor fylkeskommunen går ut, og stat og kommune står igjen. Det vil gi flere oppgaver til kommunene, noe Aurland er disponert for, sier ordfører Distad.