— Jeg synes det er helt fælt, jeg!

Ingrid Sunde er innom Bua - supermarked og møtested på Ustaoset. På et bord ligger det lister der motstandere og tilhengere av Ustaoset Fjellby stillferdig kan gi uttrykk for sitt syn.

Hun bøyer seg over papirene og skriver navnet sitt på nei-listen. Så går hun bort til vinduet og peker på en rød hytte opp i lien.

— Der har vi hatt hytte siden 1911. Jeg vil ikke se ned på alle disse nye bygningene, sier hun oppbrakt.

Ustaoset Manhattan

Skjærtorsdag var det folkemøte i fjellbygden. Da BT var innom noen timer før møtet, lå det side på side med navn på motstandere. Tilhengerne trenger foreløpig knapt nok en side. Tar man bort navn som Arild Behn (!), Wenche Foss og Liv Ullmann, er det bare 28 som har tatt motet til seg og stått frem.

— Planene har mange gode sider. Men de som er for, løper ikke ned her og signerer, sier en middelaldrende mann som høres ut som han er skaptilhenger.

Det er absolutt ikke Svein Helmers-Olsen. Han peker og gestikulerer, slår ut med armene og ler oppgitt. Så godt som på heltid i tre måneder, påstår han, har han kjempet mot dette prosjektet.

Så får da Ustaoset Sameie han er styreleder for, med over 30 leiligheter, noen av de nye bygningene tronende over seg.

Han snakker lenge og innbitt om det han mener er kommunens tvilsomme behandling av saken.

— Disse planene gir altfor stor fortetting, bygningene er for mange og for store og arkitekturen passer absolutt ikke inn i fjellheimen, sier han.

Hytteeierne ønsker ikke et «Ustaoset Manhattan», som det står i et brev fra Ustaoset Vel til kommunen.

Latter i salen

Folk strømmer inn i Ustaoset Hotells største sal. Her er det antakelig rundt 250. Til og med ståplassene er stort sett opptatt.

De fleste er godt oppi 40-årene eller eldre. Nikkers-faktoren er sjeldent høy, og proper bergensdialekt høres over alt.

Arkitekt Thormod Sikkeland, kledd i sort T-skjorte, sort vest og sort dongeri, blåser opp et vakkert bilde av dagens Ustaoset med Hallingskarvet bak. Men neste bilde vil liksom ikke flytte seg fra pc-en og opp på lerretet.

— Et symbol på at vi vil ha det som det er, sier en i salen og høster latter.

Men utbyggernes hærfører mot den tilsynelatende store overmakten i salen lar seg ikke affisere. Ikke enda iallfall.

Han forsvarer planen med overbevisning. Et av hans argumenter er at Ustaoset sentrum er i sterkt forfall. Planen vil bidra til en sterk forbedring - «revitalisering» er hans hyppig brukte ord - av både hotellet og områdene rundt.

Han forsvarer prosjektet med engasjement og overbevisning, og peker på bygningene på lerretet.

— Vi tror det er viktig å lage spennende og moderne arkitektur som vekker oppsikt. De nye bygningene har et moderne uttrykk innenfor en historisk konvensjonell ramme, sier han.

- Bygger på min eiendom

Så går Kristin Hegstad, hytteeier og advokat, frem og griper mikrofonen.

— Alle er enige i at Ustaoset trenger en ansiktsløftning. Spørsmålet er hvordan.

Hegstad er oppbrakt over at Hol kommune går med på en så rask behandling. Hol mener det er greit å behandle reguleringsplan parallelt med bebyggelsesplan. Kommunen har - iallfall foreløpig - heller ikke sett behov for noen konsekvensutredning. Til hytteeiernes irritasjon.

Hegstad mener Hol står i overhengende fare for å begå ulovlige vedtak i ren og skjær velvilje overfor investorene.

— Dessuten er det her snakk om bygging på annen manns grunn. En av bygningene står på min eiendom, sier hun.

- Ikke diktere fastboende

Den ene etter den andre griper mikrofonen. Etter hvert blir den dannede overmaktens motstand i meste laget for arkitekt Sikkeland.

— Vi kan ikke drive å leke her, er hans irriterte svar på et spørsmål.

Svaret er lett udannet buing fra salen. Men angrep kan være det beste forsvar, tenker kanskje arkitekten.

— Hvilken agenda har hver og en av aktørene her? Hytteeierne skal ikke kunne komme her noen hyggelige helger eller uker i året og diktere rammene for dem som bor her fast!

En time etter skjema avsluttes møtet. Klokken nærmer seg syv og det har begynt å snø utenfor hotellvinduene.

TOR HØVIK