Kjæresteparet sovner til bølgeskvulp, og hvis matbudsjettet truer med å sprekke, hiver de ut trollgarnet fra kjøkkentrappen.

Elise Sivertsen fra Radøy og Knut Røthing Golten fra Skogsvåg i Sund er begge helfrelste sjømennesker. De går på styrmannslinjen ved fiskerifagskolen i Austevoll og ser for seg en fremtid til sjøs. Og adressen i studietiden er «Storegut 2», Kolbeinshamn.

Drømmehjemmet

En 82 år gammel kombinert isbryter og slepebåt er deres drømmehjem. I over ett år strevde de med å gjøre om det gamle rustne vraket til et koselig og velfungerende hjem. Noe slaraffenliv har det definitivt ikke vært. Hvor mange timer de har brukt på prosjektet, er ikke godt å si, men særlig mange lørdagskvelder på byen har det ikke blitt. Når kompisene har dukket opp for å få dem med på fest, har de stort sett funnet dem på alle fire i lasterommet travelt opptatt med å banke rust og hamre planker.

– Vi var nok litt usosiale på den tiden, men vi var så oppsatt på å få alt ferdig at vi ikke hadde tanke for annet, sier de to.

Det så ikke ut da de begynte. Lasterommet var et eneste kaos. Båten var gammel og hadde bare vært brukt til arbeidsbåt. Den så ut deretter.

Nå er alt endevendt fra kjølsvin til mastetopp, der lenken med julelys fortsatt brenner.

Sover i ballasttank

Den gamle ballasttanken i det 64 fot lange fartøyet er blitt koselig sovealkove. Lasterommet er forvandlet til praktisk og trivelig stue og oppholdsrom med tv og arbeidskrok. Tykke trosser fungerer som listverk. Alt er håndlaget med omtanke og kjærlighet.

Og gjett om de er stolte av sitt verk. Innflyttingen skjedde ved skolestart i 2004. Nå har de et og et halvt år bak seg som båtboere.

– Det var verdt hver eneste time. Nå bare nikoser vi oss, sier de to.

De vet hva de gikk til. Deres aller første felles hjem var en mindre båt som de pusset opp. Det var da de oppdaget at de stortrives med sjølivet. Men det ble litt trangbodd etter hvert, så de begynte å se seg om etter noe større. Dermed snoket de seg frem til «Storegut», som lå vanskjøttet og utgått på dato i en havn i Drammen.

Hvor er redningsskøyten?

Da de skulle hente den for to og et halvt år siden, hadde den ikke vært utaskjærs på over åtte år. Som om ikke det var nok, det blåste opp til et skikkelig uvær da den gamle, sant å si noe giktbrudne damen skulle ut på tur kysten rundt til Austevoll.

Elise var på jobb på et forsyningsskip i Nordsjøen. Det var Rolf som sammen med noen kamerater skulle sørge for å få skuten trygt hjem.

– Jeg begynte jo å lure litt da han ringte og spurte om jeg kunne finne telefonnummeret til redningsskøyten ¿, sier Elise.

– Da va' eit fæla ver, sier Rolf tørt.

Men det gikk bra, selv om de måtte stoppe i Egersund og mekke i tre dager på den gamle maskinen. Etter en ganske tøff og slitsom tur var «Storegut» trygt plassert ved kaien i Kolbeinshamn, der den har ligget siden.

Både Elise og Rolf vil til sjøs når de er ferdig på skolen.

Om de kommer til å satse på båt som fast boform i all fremtid, får de se etter hvert.

I alle fall kan ikke noen av dem tenke seg å bo mange meter fra sjøen.

Og mange hundre arbeidstimer i møkk og kulde med istapper hengende fra skottet, har ikke skremt dem.

Tar en runde til

– Vi tar gjerne en runde til. Nå har vi funnet ut at vi kanskje kan tenke oss en enda større båt enn «Storegut». Vi har faktisk hørt om en gammel veteranbåtferge som vi kanskje kunne ha tenkt oss. Litt større, og sikkert enda mer arbeid. Men det er jo dette vi liker.

– Dyrt?

– Tja, det spørs hvordan man ser det. Båten kostet 200.000 kroner. I rene materialer har vi kjøpt for 100.000 kroner. Hvor mye vi har lagt ned i arbeidstimer, tør vi nesten ikke regne på en gang.

Men gevinsten er stor. De slipper å tenke på hybeljakt og husleie, de har større plass å boltre seg på enn de fleste andre hybelboere. Og de slipper å tenke på husverter og husregler. Strømregningen er heller ikke all verden. «Storegut» er godt isolert.

– Joda, dette er livet, sier Elise Sivertsen og Rolf Røthing Golten til BT.

SOVER I BALLASTTANK: Elise Sivertsen og Rolf Røthing Golten har gjort om den gamle ballasttanken til en koselig sovealkove.
JAN M. LILLEBØ
VETERANISBRYTER: «Storegut 2» er 82 år gammel og hadde sett sine beste dager da de to ungdommene bestemte seg for ågjøre den til sitt nye hjem.
JAN M. LILLEBØ
BYSSESJEF: Elise er byssesjef, men det er Rolf som har ansvaret for klesvasken.
JAN M. LILLEBØ
FLISER PÅ SKRÅ: På grunn av det hellende skottet,måtte de finne opp en ny måte å legge fliser på.Fiskeskjellmønster kaller de det.
JAN M. LILLEBØ