EN STRØM AV MENNESKER ut fra Professor Hansteens gate 82 på Møhlenpris. Og ennå er det ti minutter til den annonserte visningen begynner klokken 17.00 onsdag 1. august.

Alasdair McLellen står fremst i køen. Med kartet i hånden, svette og regndråper i luggen. Han og moren Trish har kjørt 815 kilometer – 13 seige timer i bil – fra Inderøy i Nord-Trøndelag til Bergen for å jakte husrom. På Møhlenpris er de klar for visning nummer tre.

Se btv-innslag!

— Er det ingen som åpner for oss her? spør mamma Trish og tripper utålmodig.

Fredagen før hadde Alasdair fått gladmeldingen om at han likevel hadde kommet inn på Handelshøyskolen. Mandagen etter hadde nordtrønderen, etter å ha saumfart annonsene på nettet, kastet seg i bilen med mamma som veiviser og kjørt sørover. Med to uker på å finne tak over hodet før studiestart, hadde han ingen tid å miste. Studentboligene i Bergen er for lengst leid ut.

Bare hushaiene gleder seg.

— Jeg kunne jo ikke leie før jeg visste om jeg fikk studieplass. Nå blir jeg i byen til jeg har fått meg rom, det ser vanskelig ut, sier Alasdair og lurer på om han får en ny dør i ansiktet i Professor Hansteens gate?

DET HAR VÆRT ENORM PÅGANG etter utleieleiligheter i Bergen og de andre større byene i vår og sommer.

— Markedet er «helt texas». Et presset marked blir grådighetens marked, sier Stig Høisæther, leder av Leieboerforeningen i Bergen.

Også Huseierforeningen melder om skyhøy temperatur.

— Vi hører fra medlemmene våre at det er uvanlig hektisk i år. Utleier har antakelig mulighet til å få høye priser for tiden, sier Anniken Simonsen i Bergen Huseierforening.

Stigende rente og høye priser i boligmarkedet skremmer folk inn i leiemarkedet. Foreldre, som tidligere kjøpte leilighet til barna sine, har meldt seg ut. Norsk Studentunion har beskrevet boligsituasjonen i Norge som et mareritt for studenter. NSUs siste boligundersøkelse viser en knapp økning i studentboliger på 0,1 % siden 2005. Bergen er en av verstingene i landet når det gjelder antall studentboliger med en dekning på cirka 12 prosent. Det er med på å skape et marked der studenter og andre leietakere byr over hverandre for å få både attraktive og mer shabby bosteder. Både i Bergen og andre byer er det meldt om budkrig på visninger.

— Signalene fra studenter og utleiere er at presset er stort i sentrum og de attraktive bydelene, det er et tøft marked, sier boligrådgiver Frode Singstad i Bergensstudenten.no.

Den siste folke- og boligtellingen (SSB, 2001) viste at 26 prosent av husholdningene i Bergen bodde i leid bolig. Ni av ti studenter leier bolig.

DET RAMLER FLERE FOLK UT fra inngangen i Professor Hansteens gate. Ingen åpner for køen. Til slutt marsjerer alle inn.

I annonsen er fire rom annonsert i bofellesskapet, to til 3500 kroner, ett til 2500 og ett til 3200. Det oppstår kaos i gangen i tredje etasje. Trolig er et sted mellom 40 og 50 mennesker innom, deriblant studenter fra Mandal i sør, Bærum i øst.

Hvor er utleierne? Folk blir utålmodige, noen irriterte. Inne på et rom står en jente og skriver kontrakt. En mann, det må være utleieren, kikker opp fra papirene og opplyser at bare ett rom er ledig og at de har fått inn et bud på 4000 kroner på det siste rommet. Flere snur når de hører om budet.

— Er rommene utleid? Visningen skulle jo begynne klokken 17.00. Hva gjør vi her da, hvorfor kan dere ikke opplyse om det? spør Nathalie Larsen og marsjerer irritert ut.

Alasdair McLellen forlater visningen etter ti minutter. Like etter henger utleier opp plakat om at alt er leid ut. Mor og sønn blir enige om å skynde seg videre til Lyder Sagens gate der det er «To rom til leie i fett kollektiv» og visning kl. 18.00.

— Vi må være i forkant, så ikke disse også blir leid ut før visning, sier mamma Trish.

De feier gjennom byens gater.

ETTER VISNINGEN på Møhlenpris kommer utleierne, en mann og en kvinne, ut.

— Jeg fikk over 50 telefoner, og det var over 1100 inne på annonsen vår på hybel.no i løpet av tre dager, forteller kvinnen til BT.

— Vi skrev kontrakt på det siste rommet ti over fem, sier mannen.

De vil ikke opplyse overfor BT hva de heter.

— Vi representerer et firma, vi kan gi deg navnet på det, sier mannen.

— Vi gidder ikke det, sier kvinnen.

I det hun setter seg i bilen opplyser mannen at firmaet som leier ut heter Yet Corporation Limited. Et lite selskap som leier ut fast eiendom.

-Stemmer det at det var en budrunde?

— Jeg fikk inn et bud på 4000 på rommet til 3500 kroner, men godtok det ikke. Jeg tok heller imot et bud på 3600 kroner, jeg ser personen an også, sier mannen.

Litt senere ringer BT nummeret til kontaktpersonen oppgitt i annonsen på hybel.no. En kvinne svarer bryskt på telefonen.

— Jeg har ikke lyst til å kommentere noe i avisen, sier hun og legger på røret.

BRANNVESENET og byggesaksavdelingen i kommunen frykter at presset på boligmarkedet og hektisk byggeaktivitet frister folk til løsninger som er på kant med plan- og bygningsloven og brannsikkerhet. Byggesaksavdelingen får nå nesten doblet staben av medarbeidere i tilsynsavdelingen, fra seks til elleve, for å knipe flere syndere.

— Politikerne har vedtatt å bruke mer ressurser. Vi har inntrykk av at det er mye ulovlig bygging. Vi har allerede mye å ta tak i, men har ikke hatt bemanning til å følge opp, sier Sissel Budal, leder av tilsynsavdelingen.

— Det har vært hektisk byggeaktivitet de senere årene, vi har ikke dokumentasjon på noe, men har inntrykk av at flere innreder loft og kjeller uten å følge reglene.

Tilsynsavdelingen ønsker å drive mer oppsøkende virksomhet, mer «detektivarbeid». Slik håper de å kunne gjøre det vanskeligere for blant andre dem som vil ta snarveier for å leie ut boenheter.

— Vi får en god del tips og henvendelser fra naboer og reagerer etter medieoppslag. Men vi må prøve å fange opp mer selv, påpeker Sissel Budal.

Brannvesenet får også inn en god del tips om sviktende brannsikkerhet i perioder med press på boligmarkedet.

— Vi merker dessverre enn del av det nå i høstsemesteret med mange unge studenter på boligjakt. Bekymrede foreldre kontakter oss. Vi kan gjøre enkeltvedtak om tilsyn på bakgrunn av tipsene, sier Anders L. Blakseth, leder av brannforebyggende avdeling i Bergen Brannvesen.

— Segmenter av utleiemarkedet fremstår som useriøst. Når mulighetene for økonomisk gevinst vokser, blir gjerne ikke sikkerheten ivaretatt godt nok, uten at utleierne nødvendigvis slurver med viten og vilje, sier Blakseth.

Når det gjelder svart økonomi innen utleievirksomhet, kan heller ingen si noe sikkert.

— Det er et område verd å kontrollere. Vi har en del saker etter tips, men noen tall over omfanget har vi ikke, sier Vera Bratland, avdelingssjef ved Bergen likningskontor.

Heller ikke Skattedirektoratet har oversikten.

— Vi har ingen kontroll med omfanget, det finnes heller ingen offentlige undersøkelser rundt den svarte økonomien i dette, sier seksjonssjef Anita Grini.

STEIKEOS OG MATSTANK slår mot Alasdair McLellen i trappeoppgangen i Lyder Sagens gate. Utenfor en dør lukter det fra en søppelpose. Malingen i gangen er for lengst flasset av, muren ser mer porøs ut enn stratossjokolade.

I fjerde etasje ligger rommene, 2600 kroner for ti kvadrat, 2000 for syv kvadrat. Utleieren er ikke til stede. Alasdair hilser på Sofus Kjeka, en av beboerne. Han fremstår som tilbakelent og hyggelig og har åpenbart ansvaret for å finne nye leietakere. Telefonledningene henger nakent fra veggen. Det røykes inne, «Kakkmaddafakka»-plakaten ruler på veggen, det er rotete, det er shabby, men huset har også sjel og god beliggenhet. Om ikke annet.

Det er ingen brannstiger å se, verken foran eller bak huset. Men ved siden av kjøkkenet er det en branntrapp, og i gangen en røykvarsler.

— Brannsikring? Skal dere skrive om det i avisen? Branntauene er fra 70-tallet, men her er branntrapp, røykvarsler og slokkingsapparat, vi føler oss trygge, beroliger kollektivsjef Sofus.

Selv om visningen offisielt ikke har begynt, kommer det et jevnt sig med folk for å kikke. Få, om noen av studentene, spør om brannsikkerheten ...

— Det er billig her, i alle fall. Hva er depositumet? spør Alasdair.

— Null, sier Sofus.

— Null! utbryter Alasdair overrasket.

— Ok, jeg er interessert, sier han.

En annen student stikker frem hånden, hilser og sier han er interessert.

— Er det lov å røyke her? spør han.

— Ja, sier Sofus.

— Bra! Jeg er veeeldig interessert.

Alasdairs mamma ser betenkt ut. Hun spør Kollektiv-Sofus:

— Hvordan har dere tenkt å avgjøre hvem som skal få rommene?

— Loddtrekning, fleiper han, men tar seg inn igjen og gir et seriøst svar. Klokken 19.00 skal de avgjøre hvem de vil ha til ny kollektiv-kompis. Alasdair er en trivelig trønder, men det spørs om det er nok til å nå opp i trekningen her ...

LEIEBOERFORENINGEN i Bergen mener at det hete markedet gjør det fristende for utleiere å sko seg ekstra.

— Vi er verdens mest markedsliberalistiske land på dette området. Hybler er generelt overpriset, sier Stig Høisæther.

Han påpeker at studentenes inntog og hyblifisering forskyver problemer over på andre og svakere grupper av leietakere.

— Studentene er ubevisst med på å drive opp prisene. Seksjonering av utleieenheter gir 15.000–20.000 kroner i leieinntekter for utleierne. Dette presser enda svakere grupper ut, for eksempel kan det være vanskelig for enslige mødre, sier Høisæther.

Ifølge Høisæther har Leieboerforeningen i perioder hatt så stor pågang at de har hatt vansker med å håndtere alle henvendelsene.

-Det er mange leietakere som ikke tør melde fra om problemer av frykt for konflikter med utleier, mener Stig Høisæther.

Helsefarlig inneklima og muggsopp er klagetemaene som øker mest. Utleiere benytter seg av «gjør det selv»-metoden, slik at mangelen blir verre. Fraværende rømningsveier, «hjemmelagde» rømningsveier, sviktende brannsikring, løse elektriske ledninger, depositum som ikke blir tilbakebetalt. Dette er forhold som går igjen.

Bergensstudenten.no, som bistår studenter på boligjakt og går på visninger, registrerer også en del saker.

— Det er en del snusk med depositum og oppsigelse, noen utleiere omgår husleielovens regler. Enkelte binder leietakere for tre år uten å gjøre oppmerksom på dette. Vi vet også at fuktskader er et større problem i Bergen enn andre steder. Vi ser en del shabby leiligheter, sier boligrådgiver Singstad.

FERDIG MED SIN FEMT E visning sukker Alasdair.

— Dette er det verste stedet jeg har vært i til nå. Helt i grenseland. Og de røykte jo der, sier han.

— Jeg ville ikke ha bodd der, sier mamma Trish.

Personer gå inn og ut av huset i Lyder Sagens gate hele tiden. Alasdair ser mot leiegården.

— Ideelt er det ikke, men jeg har ikke noe valg. Akkurat nå føler jeg meg privilegert om jeg får noe i det hele tatt. Jeg må nesten ta hva som helst, i morgen har jeg ingen visninger på hånd, sier han.

— Hvis vi ikke finner noe, må vi begynne å ringe til bekjente, sier mamma.

Mor og sønn er trøtte etter visningsmaraton med tilbakeslag. De drar hjem til Midttun motell, der de er innlosjert under hybeljakten.

— De skulle ringe klokken 19.00. Vi får bare vente og i mellomtiden lete på internett etter flere visninger, sier Alasdair.

Håpet svinner.

ALASDAIR FÅR ALDR I noen telefon fra Sofus og kollektiv-kameratene i Lyder Sagens gate. Rommet går til en annen.

— Vi hadde over 50 personer på visningen. Det ble nesten som en loddtrekning. Magefølel-sen avgjorde hvem vi valgte, sier Sofus.

Han hadde aldri trodd det skulle komme så mange på visningen.

-Det sier litt om boligsituasjonen for studenter i Bergen. Den er helt ræva, sier han.

DRAGESMAUET , torsdag 2. august klokken 10.00. Midt i sin femte visning i Bergen blir Alasdair oppringt.

Yes! Bingo. Han har fått tilslag på et rom i et kollektiv i Sandviken, den første visningen han var på. Rommet er ikke ledig før 1. september, tre uker etter at han har begynt på studiene. Men han tar det likevel. Orker ikke å jakte lenger. Puster lettet ut.

— Befriende. Det bor to andre NHH-studenter der, det talte til min fordel, sier han.

Dagen etter er han og moren på plass i Nedre Stølen 11. Iris Hestnes, den nåværende leietakeren, tar imot ham.

— Kontrakten ser ok ut, nærmest en oppramsing av husleieloven, sier Alasdair.

— Utleieren er veldig all right, sier Iris.

Rommet er 10 kvadrat og koster 2500 kroner i måneden.

-Dette er det beste og billigste av stedene jeg har vært. Kan det hende at du flytter ut før 1. september? spør Alasdair.

— Jeg vet ikke, men du kan i alle fall få ha tingene dine på loftet til du overtar, sier hun.

HALVANNEN UKE SENERE. Mandag 13. august og semesterstart på NHH. Foreldrene har kjørt Alasdair den lange veien fra Inderøy til Bergen med flyttelasset. 815 nye kilometer. Tingene er på plass på loftet i Sandviken, men selv har han fortsatt ikke noe sted å sove inntil han overtar rommet i kollektivet 1. september. NHH-studenten prøvde Studentsamskipnaden, men de kunne ikke hjelpe, siden han ikke står på deres venteliste. Ikke med flatseng en gang. «Håper du har gode venner, var alt de hadde å si.»

— Og jeg som knapt kjenner en sjel her i Bergen. Foreldrene mine har ringt bekjente, men ingen kunne hjelpe.

Sovesalene på vandrerhjemmene han kontakter er fulle. Alasdair finner en kriseløsning. Teltplass på Bratland Camping på Haukeland, 16 km sørøst for Bergen, for 95 kroner natten.

— Det var ikke dette jeg så for meg da jeg kom inn på studier i Bergen. At jeg som student i verdens rikeste land må bo i telt på grunn av boligsituasjonen. Jeg har dårlig erfaring med teltliv. Men teltet skal i det minste tåle regn ...

Hva er din verste hybelopplevelse? Send inn ditt bidrag i feltet nedenfor.

Amundsen, Paul S.
Amundsen, Paul S.