Du skal ikke gå lenge i Bergens gater før du begynner å undre deg over navnene de har fått. Steinkjellergaten, Dyvekegangen, Søthullet...for ikke å snakke om at Kronstadsmauet ligger langt unna Kronstad.

Ta testen: Hva vet du om navn i Bergen?

Senest i forrige uke lykkes det to studenter ved Universitetet i Bergen å døpe plassen bak Studentsenteret for Georg Johannesens plass (les mer om dette i UiB-avisen På Høyden).

Vi spurte saksbehandler John Ingvar Monsen, som sysler med gatenavn i etat for plan og geodata i Bergen kommune, om hva som skal til for å gi en gate et navn.

— Nå heter den ikke Georg Johannesens plass offisielt. For at de skulle gitt den det navnet, må saken innom oss. Vanligvis bør man ha to navnealternativ også. Til syvende og sist er det Bydelsstyret som tar avgjørelsen, sier Monsen.

Ingen Mjeldes Plass i sikte

Det er han og resten av etaten som er ansvarlige for å finne på gatenavn i Bergen. Og han innrømmer gjerne at det er dette arbeidet som er det vanskeligste.

Diskuter: Hvem fortjener sitt eget gatenavn?

— Helst skal vi bruke vedtatte stedsnavn på nye gater og steder. Vi har også en egen venteliste når det gjelder personnavn, sier han, men bedyrer at det ikke er noen prioriteringsliste.

Sjansene er likevel ikke store for at det blir en Mons Ivar Mjeldes plass, selv om det skulle bli seriegull i 2008 også.

— Nei, man bør helst være død, og ha vært det en stund. Det står ikke i loven, men det er en regel som er god å ha. Man vet jo aldri hva som kan dukke opp når det gjelder levende personer, sier Monsen.

Reagerer på stygge gater

Men problemene stopper ikke selv når man får en egen gate. Det er mange som har murret over at forfatteren Torborg Nedreaas har fått en relativt usjarmerende vei oppkalt etter seg.

— Vi ga gaten det navnet siden Nedreaas har en spesiell tilknytning til området, sier Monsen.

Kollegaen hans, seniorrådgiver Stein Krokmyrdal, mener man må vokte seg vel når man gir gatene personnavn.

— Det blir fort en tilknytning mellom personen og gaten, og da er det dumt om det er en stygg liten veistump, sier han.

Hvordan smau fikk navn

Det var på slutten av 1850-tallet at Bergen fikk fastslått gatenavn en gang for alle. Før den tid var det ingen offisielle navn. Arbeidet til gatenavnkommisjonen, som ble opprettet i 1852, gikk ut på å registrere gatenavnene som ble brukt på folkemunne.

Smau ble ofte oppkalt etter personen som hadde tilhold i enden av smauet. Og når det gjelder Kronstadsmauet, er kanskje forklaringen så enkel som at noen som het Kronstad hadde bodd der? Gatenavnet er i alle fall borte nå.

— Det kan ha blitt fjernet på grunn av forvirringsfaren. Vi får iblant henvendelser fra AMK om gatenavn som gjør at det er fare for å havne helt andre steder enn de skal, sier Monsen.

Noen gatenavn i Bergen og hvor de kommer fra:

Baneveien: Har ingenting med hverken trikk eller Fløybane å gjøre, men derimot repslagervirksomhet. Reperbanen på Nøstet var byens største, og strakk seg 400 meter.

Dyvekegangen: En passasje helt uten husnumre, mellom Hollendergaten og Torget. Oppkalt etter Dyveke Sigbritsdatter (d. 1517), som var elskerinnen til Christian 2. Det er uvisst om hun har tilknytning til smauet, men hun traff i alle fall Christian i Bergen da han var hertug.

Fortunen: Kommer fra vertshuset Fortuna, som ble regnet blant byens bedre kroer, og hvor det på 1600-tallet foregikk både papegøyeskyting og hasardspill. Ikke så ulikt vår tids bedre kroer.

Hamburgersmauet: Kom av tyske borgere (fra Hamburg), som ikke hadde tilknytning til organisasjonen av tyske kjøpmenn. Disse ble henvist til å bo her.

Hollendergaten: Fikk navnet sitt etter hollendere som hadde hatt utsalgsboder i strøket fra 1490-årene.

Knøsesmauet: Et eksempel på oppkall-gaten-etter-den-første-og-beste- tradisjonen: En mann ved navn Johan Kneese eide et hus i området her i 1645.

Skostredet: Ikke uventet var det her skomakerne holdt til. Det du nok ikke visste, var at opptil 36 skomakerboder holdt til her. Flesteparten av dem var tyske, og var mektige nok til å nekte hertug Christian (senere Christian 2., kjent fra Dyvekegangen), å bruke gateløpet i 1507. Senere ble navnet forsøkt skiftet til Kongens gate, uten at det slo igjennom.

Skottegaten: Du gjettet riktig: Her bodde det mange innvandrede skotter i eldre tider.

Steinkjellergaten: Fikk navn etter bygget ved samme navn, hvor det åpnet en kino allerede i 1905. Kinoen het rett og slett «Kinoen».

Søthullet: De lærde strides om dette har med ølkonsum eller amorøse eskapader å gjøre, men det er kjent at magistraten i 1831 foreslo å bytte navn på gaten til Brennevinssmauet.

(Kilder: Bergen Byleksikon, intervjuer.)

Hvem mener du fortjener sin egen gate - og hvorfor? Si din mening i kommentarfeltet under.

NAVN ETTER KNEESE: Mange smau har fått navn etter den som hadde tilhold i enden av gaten. Som Knøsesmauets John Kneese.
NAVNGIVEREN: - Å finne på gatenavn er det vanskeligste, sier John Ingvar Monsen ved etat for plan og geodata. Han og etaten hans er ansvarlig for byens gatenavn.
PAPEGØYESKYTING OG HASARD: Det gikk for seg i Fortunen den gang vertshuset Fortuna var å finne der.
HER LÅ EN STEINKJELLER: I Steinkjellergaten ble det også åpnet en kino så tidlig som i 1905.
INGENTING MED GATEKJØKKEN: Øvre Hamburgersmauet har derimot fått navn etter folkene som bodde der.
HOLLENDERGATEN: Gjett hva slags folkeferd som pleide å bo her.
UHELDIG MED GATEN? Torborg Nedreaas fikk oppkalt en gate etter seg. Men mange reagerte på at gaten var for stygg.
Storløkken, Aage
OVERFLOD AV SKO: I Skostredet holdt det til hele 36 skomakere. En gang nektet de til og med hertug Christian gjennomgang.
EIRIK BREKKE