Denne uken fikk sikkerhetsavdelingen på Sandviken sykehus en ny pasient.

34-åringen som er siktet for drapet på Ingvild Myking og seksuelle overgrep mot en tiåring, var tilbake til sykehuset han rømte fra, to dager før drapet.

Avdelingsjef Siri Nome forteller om en anspent situasjon på avdelingen.

— Det er en vanskelig tid. Når det skjer noe grufullt ute, og avisene er fulle av det, vet vi at dette kan destabilisere pasienter.

Innerst i korridoren på post 2 sitter Jarle i en blå stol. Han mener sterkt og høyt.

— Fordømme! Er dere her for å fordømme oss?

— De leser jo avisene her også. Det er lett for at de kan føle seg voldsomt stigmatisert. Det er svært sjelden det skjer slike alvorlige saker her, sier Nome.

Den siktede 34-åringen ble ikke vurdert som rømningsfarlig. Mandag var han tilbake, men denne gangen på sikkerhetsavdelingen. Da var han overført fra Bergen fengsel.

Assisterende enhetsleder Christian Devik spør Jarle om han er farlig.

— Om jeg er farlig? Alle er farlige, svarer Jarle.

Tikkende bomber

Men hvor farlige er egentlig psykiatriske pasienter?

— De fleste psykiatriske pasienter er ikke farlige, ikke engang alle på sikkerhetsavdelingene. En undersøkelse Statens helsetilsyn gjorde på 90-tallet, viste at det i Norge fantes rundt 300 alvorlig sinnslidende som er særlig farlige og eller vanskelige, sier avdelingsoverlege Bjørn Østberg ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Øst og Sør.

Bare 3,3 prosent av de undersøkte i en SINTEF-undersøkelse av pasientene i døgninstitusjoner ble av pleierne regnet som farlige. Av disse var halvparten schizofrene menn mellom 30 og 50 år.

Ny sjekkliste for farlighet

— Faren for voldsepisoder er størst like etter innleggingen og like etter utskriving fra akuttpsykiatrisk avdeling, eller ved vaktskifte eller uro, sier psykologspesialist Svein Alfarnes, som i mange år har vurdert hvor farlige psykisk syke mennesker faktisk er.

— Det aller viktigste å kartlegge er tidligere vold. I tillegg kommer vold i ung alder, alvorlig psykisk sykdom, rusmiddelbruk og psykopati, sier Alfarnes, som har inkludert disse tingene på sin nye sjekkliste for voldsrisiko.

— Listen gjør treffsikkerheten trolig mellom 60 og 80 prosent. Alle mennesker kan være farlige for andre i pressede livssituasjoner eller hvis de blir alvorlig psykisk syke eller psykotiske, mener Alfarnes.

— Voldsrisiko er veldig vanskelig, volden kan slå ned som lyn fra klar himmel. Vi kan helt klart bli bedre på voldsvurderinger, sier Pål Hartvig, psykiater ved Kompetansesenteret.

- Utropes til drapsmenn

Volden psykiatriske pasienter utøver ute i samfunnet, går i åtte av ti tilfeller ut over familie eller nær omgangskrets.

— Tolv prosent av de innlagte pasientene ved en akuttpsykiatrisk avdeling utagerte i løpet av et år, mens 25 prosent av dem som ble skrevet ut, utagerte. Flere pasienter var altså mer aggressive i samfunnet, enn på avdelingen. Mange blir rolige når de er under observasjon, sier Alfarnes, som forteller at det skjer rømninger fra psykiatriske avdelinger i Norge hver dag.

— Jeg ser en overdreven tendens til å utrope psykiatriske pasienter til drapsmenn. Det er klart at det finnes psykiatriske pasienter som begår fryktelige handlinger, men det er langt fra normen, sier Kjersti Ericsson, professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo. Hun mener sikkerhet som overordnet hensyn i psykiatrien ville være svært uheldig.

— Det er et stadig spenn mellom å hjelpe pasienter og å kontrollere dem. Samfunnet er ikke like opptatt av å gi psykiatrien gode kår som å gi den skylden når noe går galt, sier hun.

Behandling, ikke straff

Tilbake på post 2 på den regionale sikkerhetsavdelingen på Sandviken sykehus har en av pasientene fått en liten stue til sitt eget lille prosjekt. Det involverer et piano, bunker med «Illustrert vitenskap» og et astrologileksikon.

Også her skal et liv leves. Noen av pasientene er på sikkerhetsavdelingen i kortere perioder, andre i flere tusen døgn, én pasient har vært her siden avdelingen åpnet i 89.

— Vi er ingen straffende institusjon. Vi er en behandlingsinstitusjon, understreker psykolog Dagfinn Jakobsen.

— Det er minst to ansatte på nye pasienter ved det skjermede avsnittet, sier Siri Nome.

— Situasjonen kan skape både fiendtlige og irritable holdninger, og frembringe minner og mindreverdsfølelse. Dette er bokstavelig talt blodig alvor, sier Nome, som understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag.

De innlagte på sikkerhetsavdelingen kan være dømt til behandling, eller overført fra fengsel eller andre deler av sykehuset hvor de er for vanskelige å håndtere. Nesten fem årsverk må til per seng.

— Evne til å bry seg om pasienten er svært viktig når vi ansetter pleiere, forklarer Christian Devik.

— Pasienter med voldsbakgrunn er en særlig utfordring. Det er viktig at personalet klarer å ivareta sin evne til empati også overfor disse, sier psykolog Helge Andreas Hoff.

De siste ti årene har personalet beveget seg bort fra vokterrollen og over i en mer åpen behandlerrolle. De skal bli kjent med pasienten.

— Vi skal hjelpe pasienten å mestre livet og den psykiske lidelsen, hjelpe dem å få tilbake selvrespekten. Samtidig må sikkerheten ivaretas, sier Nome.

Nærhet til pasienten skal øke sikkerheten på avdelingen, fordi det blir lettere å forutsi og avverge aggressive episoder. Antallet aggresjonsepisoder har gått ned siden avdelingen løste opp på reglene i 1995, men siden i fjor sommer har sikkerhetsavdelingen likevel registrert 522 aggresjonsepisoder av verbal eller fysisk art. Sist gang en pleier måtte ha legebehandling etter en slik episode, var i juli i fjor.

Vet for lite om pasientene Bjørn Østberg er skeptisk til mediaklisjeen «tikkende bomber».

— Begrepet henleder på enkeltpersoner, men i en vurdering av voldsrisiko snakker vi om en person, i en relasjon og i en situasjon, understreker Østberg.

— Veldig mange må sperres inne feilaktig dersom vi skal utelukke voldsepisoder blant fengselsinnsatte eller psykiatriske pasienter, sier han.

— Det er et stort sprang når psykiatriske pasienter skal skifte fra et system til et annet, for eksempel ved utskriving, eller fra en avdeling til en annen, eller fra sykehus til fengsel. Det krever økt oppmerksomhet, og innebærer systemrisiko. Vi ser en tendens til å overføre pasienten, mens kunnskapen ikke følger med i tilstrekkelig grad, sier Østberg.

- Mange utveier

— Vanlige psykiatriske lukkede avdelinger er ikke rømningssikre og fungerer som sykehus, ikke fengsler, sier Ketil J. Ødegaard, overlege ved Psykiatrisk akuttmottak (PAM).

— En innsatt kan bevege seg fritt i posten hvis han ikke er satt under særskilt overvåking. Med litt kløkt vil han trolig finne mange mulige utveier, sier han.

I løpet av fem dager skal PAM vurdere om en pasient bør innlegges. Ca. 50 prosent av alle akuttinnlagte pasienter skrives ut direkte fra PAM.

Psykiater Pål Hartvig har liten sans for politikere som i etterkant av for eksempel Hylkje-drapet etterlyser psykiatriske fengsler.

— De vet ikke helt hva de snakker om, og jeg skjønner ikke hva de mener. Foreløpig er det helt uavklart hva de snakker om, og vanskelig å gjennomføre ressursmessig.

Kan skrive seg ut

Pasienter som er frivillig innlagt kan når som helst velge å skrive seg ut fra sykehuset. Bare hvis pasienten har alvorlig sinnslidelse og er til fare for seg selv eller andre kan han holdes innesperret i psykiatriske institusjoner.

-Samfunnet lever i villfarelse hvis vi tror at farlige mennesker enten er innesperret i fengsler eller ved psykiatriske institusjoner. Dersom en potensielt farlig person ikke har alvorlig sinnslidende og ikke har gjort noe kriminelt, går de rundt i samfunnet som alle andre, sier Ketil J. Ødegaard.

15 prosent psykopater

Psykiater Pål Hartvig anslår at det i befolkningen generelt finnes rundt én prosent psykopater, men at tallet i norske fengsler ligger på rundt 15 prosent.

— Psykopater mangler empati, kan være sjarmerende, grandiose, uansvarlige, manipulerende og tar ikke ansvar for sine handlinger. Risikoen for vold mot andre øker hos disse, sier psykologspesialist Svein Alfarnes.

— Det er spesielt vanskelig å vurdere psykiatrisk syke innenfor rammene av et fengsel. Vi kan ta feil, men i denne pasientgruppen kan feilvurderinger være fatale, sier fengselslege Helge Skjerven, som understreker at han uttaler seg på vegne av primærhelsetjenesten.

Bak gjerdene

Ute i Sandviken ligger sikkerhetsavdelingen med fjellet i ryggen, Byfjorden i front, metalldetektor ved inngangen og solide gjerder rundt hagen. På post 2 bor Jarle. Han roper:

— Hvor mange spaltemeter har dere tenkt å smøre dette ut over?