— Jeg er ikke fullstendig gal, altså. Jeg vil bare Gerda skal vite at det er noen på andre siden av jordkloden som tenker på henne hver eneste dag.

Gregory smiler forsiktig, litt bekymret for at journalisten skal fremstille ham som en småpsykotisk kjærlighetsdesperado.

«Dumme meg»

Historien starter sommeren 1999. Gregory er på ferie i Göteborg. Der treffer han Gerda og venninnen Mia, som begge er i begynnelsen av 20-årene. Trioen hygger seg sammen noen timer, men så setter venninnene kurs for København. Gregory blir værende i Sverige.

— Jeg likte Gerda svært godt, men dumme meg glemte å spørre etter etternavn og telefonnummer, humrer 33-åringen.

Der og da spilte det ikke så stor rolle. Først vel hjemme i New York begynner søte drømmer om skjønne Gerda å surre i 33-åringens hode. For det er ett eller annet med denne jenten som gjør at han ikke klarer å glemme henne.

Gregory prøver å forklare:

— Skjønnhet kommer an på øyet som ser. Hun er pen, ja visst. Varm, mild og hjelpsom. Men i tillegg har hun noe ubestemmelig ved seg, en usynlig kvalitet som gjør henne helt spesiell.

Systematisk

I fjor var 33-åringen i Göteborg på nytt. Han forsøkte å finne hotellbåten hvor de tre overnattet. Kanskje han kunne få Gerdas telefonnummer? Men nei, båten var borte vekk.

— Da tok jeg avgjørelsen: Jeg må til Bergen, om ikke annet for å se hvordan byen hun bor i ser ut, forklarer Gregory.

Onsdag landet pc-forhandleren på Flesland. Jakten er i gang og Gregory går systematisk til verks. Han har trykket opp 30.000 (!) løpesedler som han deler ut og klistrer opp i hele byen. Han utløver en bærbar pc i dusør. Han kontakter Telenor for å sjekke hvor mange som heter Gerda i bergensområdet. Alt sammen resultatløst. Foreløpig. Men Gregory gir seg ikke før tirsdag.

— Hva om du finner Gerda og hun ikke vil ha noe med deg å gjøre?

— Det er ikke så farlig. Jeg vil bare si «hei, husker du meg?». Fortelle at jeg aldri glemmer henne. Da vil jeg endelig få fred.

— Og dersom du finner henne og hun er interessert?

— He-he. Da er jeg villig til å strekke meg langt. Kanskje jeg flytter til Bergen?

Hører du, Gerda?

PS! Vet du hvem Gregorys store kjærlighet er? Send oss en mail!

KJÆRLIGHETSFERIE: – Dette er også ferien min. Jeg er ikke i Bergen <i>bare</i> for å lete etter Gerda, sier Gregory L. Betros. Selv om nesten hele ferien går med i jakten...
FOTO: KRISTIAN JACOBSEN