Behandlingstilbudet til pasienter med rusmisbruk og psykiske problemer i Bergen er for dårlig. Det mener de ansvarlige selv i en ny rapport, som kommer onsdag.

Svært mange ruspasienter har psykiske problemer. På samme måte har svært mange pasienter med psykiske lidelser rusproblemer. Dette er mest kjent under begrepet dobbeltdiagnoser.

— Mange av pasientene med samtidig ruslidelse og psykiske lidelse har store problemer. De faller mellom stoler og kastes mellom systemer, sier Gunn-Vivian Eide.

Som lege på jobb i Bergen har hun møtt mange av dem, blant annet på legevakten, Psykiatrisk akuttmottak, ulike psykiatriske sengeposter og Psykiatrisk poliklinikk.

— På jobb i psykiatrien har jeg aldri møtt ruspasienter som ikke har hatt psykiske problemer, sier Eide.

Mange med samtidig ruslidelse og psykiske lidelse har store problemer. De faller mellom stoler og kastes mellom systemer

Undersaker:

Geografiske forskjeller

Som ledd i sin spesialisering som psykiater har Eide skrevet rapporten «Dobbelt så vanskelig?», der hun sammenligner ulike måter å organisere behandlingstilbudet på for disse pasientene i Helse Bergen, Helse Midt-Norge og Psykiatrien i Vestfold HF. Eide har spurt 14 toppledere i psykiatrien og rusfeltet om hvordan de vurderer tilbudet i egen region.

Rapporten avdekker store geografiske forskjeller. Mens de fleste rusinstitusjonene i Bergens-området er private stiftelser, er rusfeltet i Vestfold en del av det offentlige tilbudet innen psykisk helsevern. Helse Midt-Norge RHF har en annen modell med både offentlige og private klinikker tilknyttet et eget rusforetak for hele regionen.

— Spissformulert er alle informantene fra Vestfold fornøyde med sin modell. I Trondheims-området er informantene mer fornøyde enn i Bergen, der alle er enige om at tilbudet ikke er godt nok. Men der slutter også enigheten, legger Eide til.

Mistro til hverandre

I Bergens-området er dessuten forholdet mellom offentlige og private aktører til dels preget av mistro og konflikt.

— De private gjør en kjempejobb, understreker Eide.

— Men skal ruspasienter få høyere status og bedre behandling, må også det offentlige gi et behandlingstilbud til denne gruppen.

Etter rusreformen har det vokst frem en politisk og faglig konsensus om at pasienter med doble diagnoser bør få integrert behandling. Det betyr at pasienter med samtidige psykiske lidelser og ruslidelser skal få behandling for begge deler samtidig og av samme behandlerteam.

I praksis opplever mange at de blir kasteballer i behandlingsapparatet.

— Mange føler at de er uønsket som pasienter, sier Eide.

Velger seg Vestfold

Informantene er delte i synet på hvilken modell som fungerer best. Svarene er avhengige av geografi og om de spurte jobber innen psykiatrien eller på rusfeltet.

Eides vurdering er at Vestfoldmodellen, der rus er en del av psykiatrien, er mest egnet for å sikre integrert behandling og økt samarbeid mellom rusfeltet og psykiatrien. Midt-Norge-modellen fremstår som best for å sikre samarbeid mellom private rusinstitusjoner og det offentlige helsevesenet.

— Selv tilhører jeg den gruppen som har tro på integrert behandling. Jeg bygger det på min erfaring som lege og på tilbakemeldinger fra pasientene, sier hun.

- Ser til Midt-Norge

Uansett, sier Eide, bør det skje en omorganisering i Bergens-området, og prosessen er alt i gang. I 2009 ble Avdeling for rusmedisin etablert. Samtidig har det skjedd en gradvis overføring av private rusinstitusjoner og -tjenester til det offentlige helsevesenet, blant annet av Askøy Blå Kors Klinikk og legemiddelassistert behandling (LAR).

— Så langt ser omorganiseringen ut til å ha mest til felles med Midt-Norge-modellen, sier Eide.

- Burde Bergen heller sett til Vestfold?

— De burde iallfall sett dit, også. Man mister noe på veien om man bare ser til trønderne.