— Vi har hatt rekordsesong så langt, men det varme været truer skisenteret nå, sier daglig leder Alv Espeland ved Folgefonn Sommarskisenter i Jondal i Hordaland.

Etter fantastiske besøkstall og strålende forhold i juni og første del av juli, har smellvarmen de siste to ukene smeltet vekk over 2 meter snø på breen og i alpinanlegget. Espeland er redd de ikke vil greie å holde skisenteret oppe ut sesongen, som avsluttes i oktober.

Mye arbeid

Han er i godt selskap med de to andre sommerskisentrene i Norge. Stryn Sommerskisenter som kanskje er det best kjente, måtte stenge heisene allerede 4. juli på grunn av manglende snø. Galdhøpiggen Sommerskisenter som ligger høyest av de tre, regner med å holde oppe ut sesongen.

— Det er mye smelting her nå, men vi arbeider på spreng med å preparere løyper og flytte på snøen, sier Anne Wangen på Galdhøpiggen til NTB.

To snøfattige vintrer på rad har ført til at skisesongen blir kortere for dem som lever av at folk vil gå på ski også om sommeren. Snømangelen er ikke en trussel for selve isbreen, men innenfor normalen av hvordan det kan variere.

Men for dem som driver forretning basert på naturens luner kan fort et par snøfattige år bety kroken på døra.

— Hvis bare Vår Herre ville gi oss litt snø. For oss som ikke har noe anlegg med snøkanoner er nedbøren vinterstid veldig viktig. Ikke er det forsvarlig å sende skiløperne ut på blåisen heller, sier Espeland.

Snøkanoner

Etter fire uker med camp for snowboardentusiastene, strålende vær og godt besøk fra flere skiforeninger, ligger Folgefonn Sommarskisenter an til rekordår. Både når det gjelder økonomisk og besøksmessig.

— Nå er vi på punktet hvor vi har tjent inn årets utgifter. Resten av sesongen ville skaffet overskuddskapital til nye investeringer. Blant annet ønsker vi oss snøkanoner slik at vi blir mindre avhengige av været, sier Espeland.

På Galdhøpiggen har de et slikt anlegg. Det har bidratt til at anleggets kvalitet opprettholdes selv på snøfattige vintrer. I fjor pøste snøkanonene ut over 100.000 kubikkmeter snø i alpinløypene.

Mulig nasjonalpark

Alv Espeland er opptatt av at skibakkene skal være sikre å ferdes i. Det er en evig kamp mot elementene. Nå når snøen er smeltet nederst i alpinløypa må bakkemannskapene arbeide kontinuerlig med å flytte snø fra toppen og nedover. Sprekkene i breen må tettes, ellers går det på sikkerheten løs.

— Sprekkene kan bli opptil 30 meter dype, selv om de færreste går så langt ned. Men faller man nedi er det klart man slår seg, sier Espeland.

Han er opptatt av betydningen skianlegget har for Jondal kommune. At 30.000-40.000 mennesker kommer til den vesle bygda i Hardanger for å stå på ski om sommeren er han overbevist om at gir uvurderlige ringvirkninger.

At Folgefonna nå er foreslått som nasjonalpark er han ikke negativ til, i utgangspunktet. -Det må ikke bli så strenge regler for ferdsel på breen at den ikke blir tilgjengelig, sier Espeland.

Han tenker også på de framtidige mulighetene langrennsløperne vil få på toppen av breen. I dag utgjør en stor del av besøket på skisenteret ulike landslag, både alpin- og langrennslandslag, som legger sommertreningen til senteret.

Sommerskisenteret på Folgefonna i Jondal er plaget av det fine været. Varmen fører til at bakkene nµrmest smelter bort, og i tillegg dannes det sprekker som gjør det farlig å kjøre for ski- og snowboardentusiaster.<p/> FOTO: SCANPIX