En smilende blid styrer Irmelin Vatshelle ønsker velkommen inn til barnas rike i Vardeveien 69. Det er mandag og dagen derpå-derpå for barnehagen. Vi dukker for ikke å stange hodet i en kjempestor, mørkeblå papphval som dingler skummelt fra taket i korridoren.

— Den er fra et tidligere prosjekt, forklarer hun og viser vei inn til fire småjenter som spent venter på at den derre avisen endelig skal innfinne seg.

Tora Einarsdotter Aarli (4 1/2), Ingrid Vollset (4 1/2), Ingvild Vatshelle (5) og Ida Konstanse Kristiansen (5) hopper utålmodige opp og ned, opp og ned. De vil kjempegjerne fortelle om barnehagen sin. Helst alle fire på én gang ...

Verdens aller største kake

— Festen var på lørdag, asså! Ingvild ser strengt på oss. Så sprekker fjeset opp i et stort smil: -

Men det e' mye igjen av kaken endå. Han var kjempediger, skjønner dåkker. Like stor som meg - minst, trøster hun og viser ved å peke fra tærne og opp til toppen av hodet sitt.

De fire barnehagevenninnene er alle hjertelig enige i at større kake enn den som de fikk servert lørdag, ja det fantes nok ikke i hele verden. Minst!

— Den var diiiger! Åsså var der marsipan oppå og blader og roser på han. Han var like stor så meg. Og marsipanrosen e' på kaken endå, forklarer Tora enda mer trøstende. Hun svinger seg ivrig rundt og rundt i rosa bomullskjole. Har nok oppdaget at da ser kjolen ut som en lampeskjerm. For eksempel.

Rapunsel og Bulten

At barnehageveggene er fylt av lagbilder tatt gjennom 20 begivenhetsrike barnehageår, avisutklipp, en dinglerad med malte påskeegg, en svær bildemontasje om Fyllingen fotball og en om sauens liv og levnet ý for ikke å snakke om utstillingen, som i år har satt fokus på tegning og maling og som kunstner Alf Gjerstad har hatt en stødig hånd over - levner de ikke en tanke.

— Ida har Rapunsel-hår. Sånt laaangt. Ingrid tvinner litt på de korte flettene sine. Kikker bort på Ida Konstanse som hopper rundt med hår helt ned til rumpen. Så langt skal hennes også bli!

Så tar de fire hverandre i hendene, to og to. Danser rundt og rundt, rundt og rundt. Fort, fort. Huiii!

Deretter går Ingvild bort til et slitt og knallrødt kosedyr ved navn Bulten. Han sitter i vindusposten og ser på jentene.

— Han har vært på liggebesøk hos absolutt alle i barnehagen, asså! Se, han har navle. Åsså e' han veldig snill og grei, sier hun veslevoksent og viser oss en hjemmelaget bok som barna har tilegnet Bulten. Vi lar oss imponere av alle de fine tegningene.

Heseblesende omvisning

Etter nok en akutt danselek med Bro, bro, brille (og en forsiktig påminning fra styrer Irmelin) finner de fire småfrøknene det opportunt å vise den derre avisen rundt.

— Her har vi malt håndene våre. Og her er masse blomster som vi åsså har malt. Her er dino-sau-rhodet vårt (et ekte sauekranium). Og her er en kjerring med elefantnese. Fnis. Fnis. Tora kniper lett på pappmasjénesen til kjerringen på veggen før hun sammen med venninnene danser videre mot hvalen i taket.

— Det derre e' en blåhval, asså. Og så va'kje det mer, forklarer de fire barnehageguidene og hoppehinker tilbake bortover korridoren.

Omvisningen er slutt.

— Bro, bro, brille, klokken ringer elleve ...

HUIII: De fire barnehagevenninnene Tora Einarsdotter Aarli (4 1/2) (fra venstre), Ingrid Vollset (4 1/2), Ida Konstanse Kristiansen (5) og Ingvild Vatshelle (5) danser rundt og rundt og rundt og rundt. Hurra for barnehagen vår! <p/>FOTO: FRED IVAR UTSI KLEMETSEN