De siste årene er det brukt sparekniv på de videregående skolene i Hordaland på grunn av vanskelig fylkeskommunal økonomi.

Regningen er det elever og lærere som har fått, med sammenslåtte klasser og mindre tid til hver enkelt elev.

- Klasser blir slått sammen for å spare penger. Det er ingen pedagogiske argumenter for å gjøre dette, sier Per Svein Dufva, lærer ved Laksevåg videregående skole.

- Smertegrensen nådd
Tirsdag foreslo fylkesutvalget at budsjettet til videregående opplæring økes med 14,65 millioner kroner neste år. Tre millioner skal gå til lærertimer.

- Vi skal ikke innbille noen at det får så voldsomme konsekvenser for skolene, men litt lettere vil det bli, sier fylkesvaraordfører Tom-Christer Nilsen (H).

Høyre sto sammen med KrF og FrP om flertallsforslaget. Ap, SV og Sp ville bruke ytterligere 18 millioner kroner i videregående opplæring.

- Smertegrensen for innsparing i den videregående skolen i Hordaland er nådd. Vi har en god skole i Hordaland, men jeg er redd for at kuttene de siste årene vil gjøre noe med kvaliteten, sier Joril Christensen (Ap).

- Elever uten lærere
I løpet av en uke underviser lektor Per Svein Dufva ca. 125 elever. Det er han ikke alene om. Over 100 elever i uken er ikke uvanlig for en lærer i den videregående skolen i Hordaland, sier Utdanningsforbundet.

Noen av elevene treffer lektoren bare to skoletimer per uke. Verre er det for kroppsøvingslærere som kan ha ansvar for opplæring og karaktersetting for rundt 300 elever i uken.

- Mange elever har stort behov for faglig hjelp og voksenkontakt. Men i noen klasser er det tre-fire klassetrinn mellom de flinkeste og de svakeste når det gjelder kunnskapsnivå og modenhet, sier Dufva.

- Det er uheldig at så lite penger går til tilpasset opplæring. En påplussing på tre millioner kroner betyr at skolene fortsatt må slå sammen klasser og elever må greie seg uten vikar når læreren skal på kurs. Det sier Mildrid Økland, seksjonsleder videregående opplæring i Utdanningsforbundet, Hordaland.