- De bryr seg ikke om oss. Vi betyr ingenting. Men vi er mennesker vi også, selv om vi er rusmisbrukere, sier Merethe med tårer i øynene.

Det er fredag 20. september. 35-åringen er kastet ut av en leilighet sammen med kompisen Sindre (33) for bare noen timer siden. Namsfogden i Bergen kom på døren, og Sindre og Merethe fikk 20 minutter på seg til å samle sammen de viktigste tingene sine før de måtte forlate leiligheten.

- Jeg håpet i det lengste at de ikke skulle komme, sier Sindre, som har bodd i leiligheten i vel et år.

På vei ut av leiligheten får Sindre og Merethe beskjed om at de må oppsøke sitt lokale sosial­kontor for å få hjelp til å finne et sted å bo.

Over 600 bostedsløse

Merethe og Sindre er nå to av over 600 bostedsløse i Bergen. Bergens Tidende har fulgt de to i jakten på et sted å bo. Allerede samme dag som de blir kastet ut, oppsøker de Nav Loddefjord.

Da jeg våknet, satt det en mann der og passet tingene mine. Det er ikke ofte jeg opplever det. Vanligvis er tingene mine borte når jeg våkner

- Her er det ikke mye hjelp å få, sier Sindre.

- Vi vet ikke hva som skjer nå. De sa bare at vi måtte komme tilbake på mandag. Men hvor skal vi sove i helgen, spør Merethe.

Sindre er kastet ut tre ganger før. Fredagens utkastelse er den fjerde. Denne gangen ble han kastet ut på grunn av naboklager og bråk. For Merethe er det andre gang. I tillegg har hun opplevd å miste alt hun eide da huset hun bodde i brant ned i mars i fjor.

- Da kjørte politiet meg hit til Nav-kontoret, og sa at jeg skulle få et midlertidig sted å bo av dem. Men heller ikke da fikk jeg det, sier hun.

Kommunen skal hjelpe

Kommunen har plikt til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv ifølge lov om sosiale tjenester i Nav. Det er de lokale Nav-kontorene som skal gi den nødvendige hjelpen.

- Jeg kjenner ikke til dette konkrete tilfellet, men når Nav får slike henvendelser skal de strekke seg særdeles langt for å finne en midlertidig løsning for den berørte husstanden, sier Trond Stigen, seksjonssjef ved byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing.

- Her i Bergen har vi til­strekkelig kapasitet til å gi dem som trenger det tak over hodet kommende natt, og de ulike Nav-kontorene jobber aktivt for å løse slike forespørsler. De som ikke benytter seg av disse til­budene, velger nok dette oftest selv, sier han.

Stigen understreker at ikke alle de 616 bostedsløse i Bergen sover ute. Noen av dem oppholder seg for eksempel hos venner eller familie, sitter i fengsel, eller har opphold i institusjoner i regi av spesialist­helsetjenesten.

Tall fra Norsk institutt for by— og regionforskning (NIBR) viser at 62 prosent av de 616 bostedsløse i Bergen er rusavhengige. Dette gjør Bergen til den byen i Norge med høyest antall bostedsløse rusavhengige - altså flere enn i langt større Oslo.

- Vi har en utfordring her. Vi må bygge opp tjenesteapparatet slik at vi i enda større grad kan hjelpe dem, sier Stigen.

Han sier at kommunen må styrke boopp­følgingstjenesten, gi de rus­avhengige bedre tilbud gjennom mottaks- og oppfølgingssentre og gi dem gode medisinske tjenester og arbeidstrening.

- Dette løses ikke på kort sikt og det er mange tiltak som må virke sammen over tid.

På ett hjul over broen

Søndag, to dager etter utkastelsen, treffer vi Sindre i byen. Han forteller at han den første natten sov hos en venninne av Merethe. Natten etter var han en av de seks heldige som fikk lov til å sove på Strax-huset.

- Jeg satt på Nav til de stengte fredag, men ingenting skjedde. Lørdag formiddag gikk jeg til­bake til huset jeg ble kastet ut fra og satt på loftet der noen timer. Litt senere sov jeg på en benk ved Shell-stasjonen på Laksevåg. Da jeg våknet, satt det en mann der og passet tingene mine. Det er ikke ofte jeg opplever det. Vanligvis er tingene mine borte når jeg våkner, sier Sindre.

Han sykler bortover veien langs Smålungeren og setter seg på benk i enden av vannet. Han åpner den ene av de to sekkene han har med seg.

- Her har jeg alle viktige papirer og notatbøkene mine. De siste to-tre årene har jeg skrevet ned tankene mine og det som skjer med meg. I den andre sekken min har jeg klær og mat.

LESER: Her i boden sitter Sindre i timevis og skriver ned det han tenker og opplever.
MARITA AAREKOL

Han bestemmer seg for å dra tilbake til loftet i huset han ble kastet ut fra. Sindre sykler over Puddefjordsbroen på ett hjul og smiler.

- Jeg var mye bedre til dette før.

Fremme ved huset røsker han opp døren og tar heisen opp til øverste etasje. Han løfter sykkelen opp den siste trappen og går inn en jerndør.

- Jeg sitter ofte her i boden og skriver. Det er et lite fristed, sier han.

Boden hans er full av ting. Han vet ikke hva han skal gjøre med dem. Han har fått 14 dager på seg til å fjerne tingene her og i leiligheten som ligger noen etasjer ned.

- Jeg har ingen steder å ha dem. Jeg har ikke råd til lagerplass og heller ingen som kan hjelpe meg med å flytte tingene mine, sier han.

En plass på hospits

En ny uke er begynt. Mandag er Sindre og Merethe tilbake på Nav i Loddefjord. Merethe har fått en avtale med saksbehandleren sin, men er ikke særlig optimistisk. Også hun har måttet ty til venner og bekjente.

- Det er ikke noe kjekt å gå sånn på rundgang. Men jeg tviler på at de har noe sted til meg i dag heller, sier Merethe.

Etter møtet er hun mer optimistisk.

- Jeg har aldri opplevd så mye positivt på et møte med Nav før. Hun ordnet meg et møte med en hospitseier i kveld, og så blir det kanskje visninger på leiligheter i slutten av uken.

Merethe går ut av Nav-kontoret. Tilbake sitter Sindre. Han har ikke fått noen bolig ennå og håper at Nav skal ringe snart. Etter noen minutter ringer Nav og forteller at han kan få plass på et hospits.

- Hvordan kan de tilby meg et slikt farlig sted? Det er ikke trygt for noen å være der, og jeg kan i alle fall ikke ha sønnen min på besøk. Kan jeg ikke bare få noen penger slik at jeg kan komme meg vekk fra denne byen, spør han.

Flest langvarige bostedsløse

I tillegg til hospits kan kommunen tilby midlertidige bo­tilbud med døgntilsyn og akutt­overnatting til rusavhengige, som for eksempel Strax-huset. Men dersom Sindre søker om å få en kommunal utleiebolig, må han stille seg bakerst i køen. 1. september i år sto det 387 søkere på venteliste.

- Vi jobber med det. Kommunen har allerede skaffet 186 nye kommunale utleieboliger. Det er ytterligere 214 under levering som skal tas i bruk i 2014-2015. 40 av dem er klar allerede ved årsskiftet, sier Stigen.

Jeg vet det er opp til meg selv å bli streit, men man mister håpet når ingen støtter en

I dag er Bergen den byen i landet som har flest langvarige bostedsløse. Hele 68 prosent av de bostedsløse i Bergen opplever bostedsløshet som et tilbakevendende problem over flere år.

- Løsningen er flere tilgjengelige boliger, større kapasitet i oppfølgings­tjenesten og en målrettet innsats for å redusere omfanget av rusmiddelavhengige, sier Stigen.

Kamp om plassene

Det er snart gått en uke siden Sindre og Merethe ble kastet ut av leiligheten. Inntil videre tyr Sindre til kjentfolk og Strax-huset for å få tak over hodet om natten. Strax-huset har seks overnattingsplasser hver natt. Men det er førstemann-til-møllen-prinsippet som gjelder.

- Jeg klarte å få en plass fire netter på rad, men jeg er mer usikker i kveld, sier Sindre.

Han står utenfor sammen med ti andre menn onsdag kveld. Litt over klokken 21 går døren opp og alle strømmer mot døren. Seks av dem slipper inn. Sindre er ikke en av dem.

- Jeg vet ikke hvor jeg skal sove i natt, men jeg håper det ordner seg og at jeg får tak over hodet.

MAT: På Strax-huset i Bergen får Sindre (33) gratis middag.
MARITA AAREKOL

En av dem som står igjen utenfor forteller at han bodde på gaten ett år før han fikk seg et sted å bo. Han sier også at han har bodd mye på hospits, og at det har vært med livet som innsats.

- Jeg følte meg aldri trygg da jeg bodde der, og rommet mitt ble tømt fire ganger. Jeg er glad jeg slipper å bo der mer, sier han.

— Et trygt sted å bo

Hvor Merethe har sovet de siste nettene, vet ikke Sindre. Han har ikke fått kontakt med henne.

Tirsdag denne uken får han vite at hun har hatt noen tøffe dager med to overdoser.

- Det har aldri skjedd før. Jeg er helt knust og føler jeg fighter for ingenting. Hadde jeg bare hatt et trygt sted å bo, så hadde ikke dette skjedd, sier Merethe og legger til:

- Jeg vet det er opp til meg selv å bli streit, men man mister håpet når ingen støtter en.

Hun forteller at hun nok en gang er tilbake på Nav for å lete etter leilighet på finn.no og på hybel.no.

- Det er utrolig vanskelig å finne et sted å bo. Når de hører at jeg ikke har noen jobb og at Nav er inne i bildet, trekker huseierne seg.

De siste dagene har hun sovet på et loft et sted i byen sammen med Sindre.

- Det er kjempekaldt, men det er i alle fall ingen som forstyrrer oss der, sier hun.

Fredag 4. oktober er Sindre og Merethe fremdeles bostedsløse. Det er nå to uker siden de ble kastet ut av leiligheten. Det er også denne dagen tingene i leiligheten må hentes. Ellers blir de kastet.

- Jeg har noe fra min mor jeg gjerne skulle tatt vare på, men jeg har ingen steder å ha dem, sier Sindre.