MS «Orca» stamper – nei jager østover, inn i dagslyset. Fartsmåleren viser rundt 17-20 knop. Vind fra øst har pisket sjøen småbølgete. Det lover passe bra for safarien. Om et par timer er vinterdagen kanskje så lys at vi skal kunne få et glimt av de vakre, angivelig kosesyke, skapningene.

Men verken skipper Hans Ivar Edvardsen eller styrmann Odd Ivar Wold garanterer at vi får nærkontakt med et eneste dyr. Det foreligger ingen vannfast avtale mellom spekkhogger og skipper.

Vi sitter på akterdekket og fabulerer frem årets drømmebilde, en hvalsnute som kommer lik en rakett opp fra dypet. Svømmeren i kjole og hvitt skal bukke pent og ta imot applaus fra begeistrede hvalelskere iført overlevingsdrakter og strikkelue. Slik ser det i alle fall ut i turoperatørenes brosjyrer. Lett å forstå hvorfor spekkhoggersafari i Lofoten er «in».

Vi går oppom Skrova – 250 innbyggere. De fleste henter inntektene fra fiskeoppdrett og hvalfangst. Hvalelskere med urbant ankerfeste brølte en gang i tiden forbannelse over Norge og hvaldreperne. Skrova møtte motstanderne med kunnskap, de fortalte hvorfor det var nødvendig å hente opp et visst antall vågehval hvert år. I dag er lunsjmenyen på Skrovas spisested vidgjeten for sine varianter over temaet grillet hvalkjøtt.

Nå får hvalfangerne arbeide i fred på feltet, ingen saboterer skutene deres under landligge – men enda greier de ikke å ta opp hele kvoten.

Idyll med nakenmodell

Den ultimate safariopplevelse er å svømme ved siden av de 5-6 tonn tunge skrottene som på folkemunne ble kalt både menneskeetere og djevelfisk. Fritt frem for den som tør å trekke i tørrdrakt.

Skipperen legger kursen tvers gjennom idylliske Risvær. Fiskeværet er delvis fraflyttet, men har ferske spor etter tidligere tiders næring, fiskemottak med en enkel kran på kaien, men ingen lander dagens fangst av skrei. En av Norges mest omtalte nakenmodeller har kjøpt seg hus i Risvær, visstnok blott til lyst.

Himmelen skifter fra vintergrått til blekrosa. Fjellene blir mindre dystre. Noen har tatt på seg snøkappen. Fjell i Lofoten er så ulikt de runde, velformede sakene en vestlending er vant med. Hakkede topper og loddrette sider. Hadde skaperen hastverk?

Forklaringen kan også være at disse fjellene slapp lett unna istiden. Alt ble laget for milliarder av år siden, ja fjellene er så gamle at det knapt finnes jevnaldrende på hele kloden.

Uten harpun

– Natur er ikke gammeldags, men våre dagers turister vil gjerne bruke naturen til noe, sa verten vår i Svolvær.

Vi er på høyde med trendene, på safari, men vi skal ikke sende harpuner etter spekkhoggerne. De har vært fredet siden 1980. Ofte opptrer dyrene i familier, ikke ulikt annet sirkusfolk. Forskere som har fulgt spekkhoggerne tett de siste 15 årene, sier at hvalen med det nifse navnet er selskapelig anlagt, liker å vise seg frem.

Vel, den som speider får se. Skipper Edvardsen legger MS «Orca» opp mot været. Vi er i målområdet og får selskap av en annen safariskute med den klassiske utkikkstønnen i masten.

Ikke draugen

– Der!

Det ropes så høyt fra fordekket at man skulle tro selveste draugen stikker hodet over vann.

Vi stirrer etter noe digert blåsvart med hvite flekker, et vakkert dyr som skal reise seg fra sjøen så skumsprøyten står. Alt vi skimter er to buede finner. Synkronsvømming på dypt vann – og så gjør de seg usynlige.

– Deeer!

Nå skimter vi en halv overkropp, men frekkasen stikker av og smisker seg inntil den andre skuten!

Styrer showet

Naturens megastjerner styrer showet. Så gidder ikke beistene mer. BTs medarbeider sitter på «Orca» s dekk med 53 helt og delvis uskarpe bilder av synkrone finner og blåsvart hav. Showet er slutt. Disse artistene lokkes ikke til ekstranummer med stående applaus. Beistene nyter hemningsløst å være eksklusive. Vi aner hvordan de skrattler til hverandre på sitt spesielle lydspråk. Så stikker de ned i dypet for en matbit, men tar – ifølge forskerne, bare én fisk om gangen.

Flere tusen nordmenn og utlendinger drar årlig ut på Vestfjorden for å se akkurat så lite hval – eller mye mer.

Mørketiden pakker Stetind og de andre fjelltoppene inn igjen i det rosa slumreteppet. Safariskipperen legger kursen hjemover. Edvardsen & co. holdt hva de lovet.