— Det har gått fra vondt til verre, sier Geir Halvorsen, bak disken i bagette- og videosjappen på Damsgårdshjørnet.

Halvorsen har bodd på Laksevåg i hele sitt liv. Han mener rusmiljøet tar overhånd og ønsker flere boliger og yngre mennesker.

— Verftet kan flytte til Hanøytangen, så kan det bygges boliger i stedet. Her trengs det liv. Se deg rundt. Laksevåg tømmes for butikker og tilbud til folk flest, sier han.

Selv begravelsesbyrået, 50 meter lenger borte i gaten, har trappet ned aktiviteten.

Tømt for offentlige tilbud

Ann Kristin Ramstrøm og Laila Sagstad Fosso er mødre og tilflyttere til Indre Laksevåg. De bekymrer seg over den negative utviklingen som har plassert indre Laksevåg nest nederst på kommunens levekårsliste. I et brev ba de BT følge opp:

Se deg rundt. Laksevåg tømmes for butikker og tilbud til folk flest. Geir Halvorsen

«Me må ha gode og ordentlege leikeplassar, ungdommen må ha ungdomshus og klubber kor dei kan utfolde seg både fysisk og kreativt. Kor skal ungdommen gjere av seg? Henge på bensinstasjonen?»

De to er ikke de eneste som bekymrer seg.

— Vi har mistet det meste av offentlige tilbud og følte det som et overgrep da biblioteket ble tatt fra oss. Ja, selv ikke en bankfilial er igjen, sier lederen i Gamle Laksevåg Velforening, Helge Farestveit.

For mange rusproblemer

I Damsgårdsveien rett nedenfor Puddefjordsbroen ligger det nye Straxhuset, et av en serie tilbud i indre Laksevåg beregnet for rusmisbrukere. Bydelen har også LAR-senter for dem som går på metadon og Subutex.

Ramstrøm og Foss skriver:

«Ja, dei rusavhengige skal ha ein plass å vere og dei skal og ha ein stad å bu. Men det er svært uheldig at kommunen bygger ut det tilbudet, mens dei bygger ned tilbuda til barn og unge.»

Fattigdom i kommunale boliger

Problemene forsterkes av at det i indre Laksevåg også har mange kommunale boliger.

— Vi har ikke noe imot innvandrere og sosialklienter. Og vi vil selvsagt at narkomane skal få hjelp. Men når en liten bydel blir overrepresentert med folk i disse kategoriene, skaper det problemer, sier Farestveit.

— Kanskje ble det gjort en feil da Bergen løste boligmangelen i Laksevåg gjennom rimelige, kommunale boliger. De ble fort til sosialboliger, og kanskje lå de for konsentrert, sier August Rathke, som var den siste rådmannen før Laksevåg kommune i 1972 ble innlemmet i Bergen.

Laksevåg nedprioritert

Levekårsundersøkelsen viser at det er store forskjeller mellom de ulike levekårssonene. Grovt sagt er det en opphoping av negative forhold i de mer sentrumsnære sonene. Ramstrøm og Fosso skriver at dette er blitt forsterket av politikken gjennom årene.

«Statistikken syner også den enorme forskjellsbehandlinga dei tidlegare byråda har lagt opp til. Kva for bydel er det som både får kulturhus, bybane og som har eit hav av tilbud til barn og unge? Jo, Fana.»

Ingebjørg Jensen, er frilansjournalist og tegneserieskaper. Hun skriver ofte med utgangspunkt i Laksevågs historie.

— Det har aldri vært fint å komme fra Laksevåg, som alltid har vært en tradisjonell arbeiderbydel. Mitt inntrykk er at Laksevåg derfor er blitt nedprioritert av politikere og andre. Vi fra Laksevåg har liksom alltid vært mindre fine, sier hun.

Solgte kommunehuset

For noen år siden solgte kommunen det gamle kommunehuset. Det står tomt. Fosso og Ramstrøm skulle gjerne hatt lokaler der:

Her kunne ein hatt bibliotek, ungdomshus, kafear etc. som kunne vore ein positiv møtestad for Indre Laksevåg.

Ramstrøm sitter i styret for Bergen SV, Fosso kaller seg selv bydelsaktivist. De to vil ha alle gode krefter med seg for å bedre levekårene i indre Laksevåg. Det tror Rolf Zakariassen på, nylig avgått leder i Laksevåg Kulturhistoriske Forening gjennom 25 år.

— Laksevåg har alltid vært en fantastisk bydel med en solid dugnadsånd. Problemet har vært at de som styrer ikke har nok lokalkunnskap, sier han.

Skjer det ikke noe, frykter Fosso og Ramstrøm for fremtiden.

«I verste fall vil ein sitte igjen med ein «problembydel» fordi dei ressurssterke gir opp og flytter».

Senere denne måneden skal bystyret behandle leveårsundersøkelsen i Bergen.

Iversen: Hjelpen er nær

— Levekårsrapporten dokumenterer at det er store behov i området. Vi må øke innsatsen og bruke mer penger, sier byråd Lisbeth Iversen.

Her er tiltakene:

  • Kommunen ansetter i disse dager en levekårskoordinator som får i oppgave å samordne de kommunale tiltakene i Laksevåg.
  • Koordinatoren skal drive oppsøkende virksomhet, møte personer og organisasjoner og søke om penger fra stat og kommune.
  • Lekeplasser og parker skal rustes opp. Grønn etat skal prioritere investeringer i indre Laksevåg, og tilrettelegge parkområdet nedenfor Laksevåg kirke for barn og unge. Skatepark og klatrevegg kan være aktuelt.
  • Svømmebassengene på Damsgård og Holen skole kan overleve. Iversen har bedt om en ny vurderingsrunde der nedlegging ses i sammenheng med levekårsproblemene i indre Laksevåg.
  • Kommunale boliger i området skal tildeles personer/familier som er mer velfungerende. Det kan også bli aktuelt å la beboerne kjøpe kommunale boliger og gå fra å leie til å eie.
  • LAR-senteret kan bli flyttet. Iversen har bedt om en utredning. Hun sier plasseringen ikke har vært så vellykket, særlig fordi hun ser at belastningen på nærmiljøet blir for stor.
  • Jeg har lovet beboerne i dette området tiltak for å bedre levekårene og nå kommer de, sier Lisbeth Iversen, byråd for sosial, bolig og områdesatsing.

Hva bør gjøres i Laksevåg? Diskuter under:

BYDELSAKTIVISTER: Småbarnsmødrene og bydelsaktivistene Ann Kristin Ramstrøm (til h.) og Laila Sagstad Fosso, ønsker at kommunen tar et større ansvar for å hindre den negative utviklingen i Laksevåg
RUNE SÆVIG