— Det var et godt spørsmål, jeg aner ikke. Bygget har fungert som lager for kommunen, sier rådgiver Heming Hagen hos Byantikvaren. Arkeologen er proppet med kunnskap om hus og tufter fra middelalderbyen Bergen, men inne i Stadsporten fra 1628 har han ikke vært på en stund.

Det er lenge siden tredveårskrigen (1618–1648), da lensherre Oluf Parsberg på Bergenhus fant ut at Bergen trengte et forsvarsverk mot den eneste landeveisforbindelsen inn til byen. Det er også lenge siden Fana-bøndene tråkket gjennom byporten med stappfulle kjerrer for å selge varene sine til byfolket. Når du kommer kjørende nedover Kalfaret mot Bergen sentrum i dag, er det skoleelever, fotgjengeroverganger og et busstopp uten passeringsmuligheter som stjeler oppmerksomheten. Stadsporten ligger liksom bare der midt i ingenmannsland – mellom biler og busser som ruller forbi en av byens eldste bygninger.

Støv og skitt

«I det samme, man aabner den tunge Yderdør, slaar en ram Lugt af raadent Allehaande en imøde (...) Tommetykt Lag af Støv og Skid indbyder ikke til berøring, endmindre til Studium (...) Saa er det.», skrev bibliotekar Albert Mohr Wiesener om Stadsporten i en avisartikkel i 1908. Slik er det drøyt hundre år senere også.

Etter å ha forsert trappetrinnene – som har helt andre dimensjoner enn norsk standard – kan den 15 centimeter fete jernnøkkelen stikkes i låsen i inngangsdøren oppe på østveggen. Det knirker litt, og i den sterke solen tar det et par sekunder før øyet oppfatter de første sporene av fordums tid: En plastbøtte.

— Her var det mye skrot, konstaterer Heming Hagen.

Vi finner kasser og jernstenger og glassmontere av relativt ny dato – i hvert fall ut fra arkeologisk tidsregning. På en hylle ligger et VG fra 2000 og et Dagbladet fra 1999. Og der står sannelig en modell av byens gamle rådhus. I ett av rommene innenfor er det trehyller med diverse varianter av skrivemaskiner, regnemaskiner, nivelleringskikkerter for måling av høyde og avstand i landskap, og tilhørende stativer.

Landskapsmodeller

I rommet ved siden av er det hyllemeter på hyllemeter med plast som ved nærmere kontroll viser seg å skjule gamle landskapsmodeller. De trengs ikke lenger når datamaskiner har overtatt som presentasjonsmiddel.

Klatrer vi opp hønsetrappen og helt opp på loftet, finner vi bunker med takstein og gamle vindusskodder på det bredplankede gulvet. Ellers er rommet strippet. De to små, runde veggluggene er uten glass, så litt løv fra sist høst har drevet inn.

Mer er det ikke inne i Stadsporten i dag.

— Midt på 1800-tallet foreslo sterke krefter å rive Stadsporten, som da var byarkiv. Avisen Bergensposten drev kampanje for rivingen, da de mente at bygget ikke egnet seg som arkiv. Men det skortet antakelig på penger, så rivingen ble heldigvis ikke noe av, sier Heming Hagen hos Byantikvaren.

Bare én byport

Det er ikke rart at Stadsporten ble plassert her. På begynnelsen av 1600-tallet gikk Lungegårdsvannet nesten helt inn mot fjellsiden i overgangen mellom Kong Oscars gate og Kalfaret. Strekningen var hovedåren gjennom Bergen og den eneste landeveisforbindelsen til byen.

— Det er også grunnen til at viktige institusjoner som St. Jørgens hospital, pleiehjemmet Zander Kaaes Stiftelse og Danckert Krohns Stiftelse ble plassert her på midten av 1700-tallet, sier rådgiver og kunsthistoriker Johanne Gillow hos Byantikvaren.

Og bare for å ha sagt det: Det finnes bare én byport i Bergen, eller i hele Norge.

— Det er mange som bommer på det og tror at Muren også er en byport, men det stemmer ikke, sier Hagen.

Men den gamle byporten og andre middelalderbygninger ble ifølge Johanne Gillow hos Byantikvaren et forbilde for arkitekter av den såkalte bergensskolen. Som for eksempel Fløibanen og villaarkitektur.

Stadsporten er også brukt for å illustrere Norges urbane historie. i 1900 laget Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo en kopi av bygget som inngang til museets byhistoriske avdeling. Og for dem som ikke har tenkt over det: Stadsporten er en del av Bergens Tidendes logo.

Hva kan Stadsporten brukes til? Si din mening i kommentarfeltet under.

FORSVAR: Stadsporten ble først og fremst bygget som et forsvar mot sør. På 1600-tallet var det vollgraver med palisader og batterier på øst- og vestsiden. Alle dør- og vindusåpninger har innfatninger av kleberstein, som er lett å hogge i og tilpasse.
RUNE MEYER BERETSEN
BOMPENGER: Stadsporten var 1600-tallets bomstasjon inn til Bergen. Her måtte Fana-bøndene betale avgift når de ville passere hvelvingen for å komme inn til byen med varene sine. Dette var den eneste landeveisforbindelsen inn og ut av Bergen fra vikingtiden og frem til Nygårdsbroen sto ferdig i 1851.
RUNE MEYER BERETSEN