Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum er bekymret for at hurtigbåtene som legger til ved Strandkaiterminalen kan være til skade for kulturminner på sjøbunnen.

— Det er meget stor tetthet av kulturminner i Vågen, våre undersøkelser viser at det kan være så mye som hundre gjenstander per kvadratmeter nede i de forskjellige lagene, sier Arild Marøy Hansen ved Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum.

På sjøbunnen ligger det som kalles kulturlag. Dette er mer eller mindre kronologiske lag med gjenstander fra forskjellige perioder, der de eldste gjerne ligger nederst.

Gjenstandens egenvekt betyr også mye.

Kraftige vannstrømmer

— Når hurtigbåtene legger inntil, laster og losser, og snur i Vågen blir det en stor påkjenning for kulturlagene. Kronologien kan bli forstyrret, sier Hansen.

Kraftige vannstrømmer fra båtmotorene gjør at lagene virvles opp, og at gjenstander flytter på seg. En rapport utarbeidet av Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum viser at mer enn tre centimeter av laget årlig forsvinner utenfor Strandkaien.

Rapporten er utarbeidet som en oppfølger til et prosjekt om miljøgifter på havbunnen i Bergen Havn. Prosjektet er et samarbeid mellom blant andre Riksantikvaren, Bergen Kommune, Bergen og Omland Havnevesen som går ut på å undersøke hva som kan gjøres med miljøgiftene i Vågen.

Hansen ønsker en diskusjon mellom kulturminneforvalterne og havnemyndighetene om hva som kan gjøres med problemet.

— Kanskje hurtigbåtene kan manøvrere på andre måter som gjør mindre skade, sier han.

- Ikke så mye å gjøre

Ifølge Ivan Fossan, administrerende direktør i Norled, prøver båtene allerede å ha motoren i gang så lite som mulig inne i Vågen.

Norled drifter blant annet Flaggruten fra Bergen til Stavanger, og ruter fra Bergen til Sunnhordland og Sogn og Fjordane.

— Det er dessverre ikke så mange andre måter å manøvrere inn og ut fra Vågen på. Det er jo ved Strandkaiterminalen vi legger til, det er ikke så mye vi kan gjøre med det, sier Fossan.

Ivar Nesse-Aarrestad, seniorrådgiver ved Riksantikvarens seksjon for arkeologiske kulturminner, har selv vært nede og dykket i Vågen i forbindelse med prosjektet Ren Havn.

— Det er et helt fantastisk rikt kulturminnested, som er viktig å ivareta på en så god måte som mulig, sier han.

Riksantikvaren vil fremover jobbe sammen med kommunen og havnevesenet for å finne en løsning.

Ulike tiltak vurderes

— Det er lite sannsynlig at det kan gjøres noe med hurtigbåtene. Da er det nok mer sannsynlig at vi frigir deler av området, for eksempel etter en arkeologisk undersøkelse av kulturminnene i bunnen.

Han forteller at det har vært diskutert forskjellige tiltak, men at ingenting konkret er bestemt.

— Kommunen og havnevesenet må se på hvordan de ønsker å bruke havnen, og så kan vi komme frem til løsninger som alle kan være fornøyde med, sier Nesse-Aarrestad.

— Det er grunn til bekymring dersom det skulle vise seg at båttrafikk kan være ødeleggende for kulturminner, sier Per Morten Ekerhovd, fylkeskonservator i Hordaland Fylkeskommune.

Han understreker at Vågen i Bergen er et stort og komplekst kulturmiljø, med både bygninger og marinarkeologi som går helt tilbake til middelalderen.

Vurderer tildekking

— Det er viktig å se på helheten, og da er sjøbunnen også viktig. Jeg tror at dette kan løses rent teknisk, for eksempel ved virkemidler som nedsatt fart eller tildekking av kulturlagene, sier Ekerhovd.

Skånsom tildekking av kulturlagene er et av tiltakene Bergen Kommune vurderer som en mulighet.

— Vårt mål er å finne et tiltak som både kan verne kulturlagene, og hindre at miljøgiftene som ligger i bunnen sprer seg, sier Per Vikse ved Klimaseksjonen i Bergen Kommune, leder for prosjektet om miljøgifter på havbunnen.

Vikse understreker at ingenting er bestemt ennå.

— Vi har gjennomført et pilotprosjekt i Kirkebukten ved Laksevåg, der vi prøver ut forskjellige tildekningsmidler. Vi vurderer om noen av disse metodene kan brukes i Vågen, sier han.