Regnskyene lå som et teppe over Utøya i går formiddag, slik de også gjorde 22. juli. Ved 12-tiden gikk de første etterlatte i land på øyen hvor deres kjære endte sine liv for fire uker siden.

Noen av de drøyt 500 etterlatte ble skysset til Utøya i MS «Thorbjørn», samme båt som fraktet Anders Behring Breivik over før han begynte sitt drapstokt.

— Alle var veldig rolige

Sammen med seg hadde hver familie en guide fra Røde Kors, som var kjent på øyen og tok seg av alt det praktiske for de sørgende.

På Utøya ble de også møtt av mannskaper fra Kripos, som etter tur viste hver enkelt familie som ønsket det hvor deres kjære ble drept.

Landsrådsleder for Røde Kors Omsorg, Ellen Mørch Haaland, beskriver stemningen på øyen som verdig.

— Alle var veldig rolige, det var ikke noe hastverk.

— Det beveger deg å se så mange mennesker i sorg. Det er knalltøft for dem å komme hit, men det er en nødvendig del av sorgbearbeidelsesprosessen. Det vi som medmennesker kan gjøre, er å prøve å veilede dem gjennom det og om mulig gjøre det litt enklere for dem, sier Jahn Petter Berentsen, landsrådsleder for Røde Kors Hjelpekorps.

50 av 69 var på Utøya

Seks statsråder, blant dem helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) var til stede på Utøya i går. Det samme var politidirektør Øystein Mæland.

– Dette er de pårørendes dag. Jeg er her først og fremst som medmenneske, sa Strøm-Erichsen til det fremmøtte pressekorpset fra inn- og utland.

Familiene til rundt 50 av de 69 som ble drept på Utøya hadde takket ja til invitasjonen. I snitt deltok 6–7 personer fra hver familie. På øyen fikk de anledning til å tenne lys og legge ned blomster. Både helsepersonell, religiøse omsorgspersoner og representanter for Human-Etisk Forbund var til stede på øyen.

Lars Weisæth, professor i krisepsykiatri, mener det var viktig å få til et opplegg der hver enkelt familie fikk informasjon alene med Kripos.

— At det gjøres familievis, selv om mange døde på samme sted, gjør at det personlige og det private ved tapet blir bedre ivaretatt enn om det hadde vært en stor gruppe foreldre sammen på åstedet, sier han.

Hvert enkelt åsted er merket, men familiene fikk ikke vite mer enn det de selv ba om.

— Det er ikke slik at man bare deler ut informasjon, man svarer på de spørsmålene familiene stiller. For familier er forskjellige med tanke på hvor detaljert man ønsker å vite, og det er kanskje også forskjeller innen den enkelte familie, sier Weisæth.

- Forsterker sorgen

Han understreker at det å få klarhet i hva som skjedde, og slippe å spekulere, er viktig for mange foreldre som har mistet barna sine.

— Det å forstå er første ledd i det som skal ende med at en aksepterer det som har skjedd. Men det tror jeg ikke vi kan regne med her i dag, til det er det fortsatt for mange uavklarte spørsmål. Det blir en lengre prosess, sier han.

I tillegg er det ifølge Weisæth viktig for mange foreldre å føle nærhet til barnet sitt ved å være på stedet der det døde.

— Det forsterker sorgen, savnet og lengselen som har kommet i bølger i disse fire ukene. Noen tror kanskje at det er en forverring. Men etter brå dødsfall blir sorgen faktisk sterkere etter hvert. Du har ikke fått tatt farvel, og forstår bare gradvis hvor endelig farvelet er. At sorgen blir sterkere betyr ikke at man holder på å bli syk. Tvert imot betyr det at man holder på å slippe det som har skjedd innover seg, sier Weisæth.