— Det mest tragiske er at mellom 60 og 70 av disse bussene bare er mellom fem og syv år gamle, og kunne hatt 10 års levetid igjen, sier direktør Roger Harkestad i Tide Buss.

Han klandrer verken ny anbudspolitikk eller nye forskrifter.

— Jeg bare konstaterer at slik er det i Norge nå. Busskirkegården i Åsane er bare en av mange landet rundt, sier han.

Nye krav

Nye miljøforskrifter og endrede EU-regler er noe av årsaken til busskirkegårdene i Norge. I tillegg til at stadig flere fylker har valgt å konkurranseutsette all kollektivtrafikk. Det betyr i praksis at det som oftest er anbyderne med de nyeste og mest miljøvennlige bussene som får tilslaget.

Og som dessuten har såkalte universelle busser med god plass til rullestolbrukere.

— Vi mener Skyss og dermed Hordaland fylkeskommune opptrer ryddig når det gjelder den nye anbudspolitikken. Problemet i Norge er at oppdragsgiverne har forskjellige krav, sier Harkestad.

— Hvis vi taper et anbud i Hordaland, kan vi ikke tilby bussene våre til et annet fylke. For der gjelder andre regler for farge, seteavstand og andre tekniske innretninger. Det blir rett og slett for dyrt å bygge om bussene. Dermed blir de avskiltet og mest sannsynlig skrotet. Markedet for brukte busser er mettet, sier han.

Nye busser til Austevoll

Harkestad viser til kontrakten Tide hadde med Austevoll fra 2008. Den går ut i disse dager, og Tide har vunnet det anbudet for de neste fem årene.

— I mellomtiden har Austevoll stilt nye krav. De vil ha andre type busser. Jeg klandrer ikke dem for det. Men det betyr at de forholdsvis nye bussene vi brukte i Austevoll nå må avskiltes. De er fullt brukbare, men passer ikke lenger i markedet, sier Tide-direktøren.

Han etterlyser felles regler over hele landet, samt lengre anbudsperioder.

— Det hadde gitt oss forutsigbarhet. Og det hadde vært langt bedre for det samlede samfunnsregnskapet, sier Harkestad.

Ønsker felles standard

Næringspolitisk sjef i NHO Transport, Terje Sundfjord, sier at organisasjonen nå arbeider for en gjennomgang av innkjøpsordningen i fylkeskommunene. Målet er å sikre mer effektiv utnyttelse av bussparken på nasjonalt nivå.

— Det vil være en fordel både for fylkeskommunene og busselskapene, og samtidig sikre at det blir mer penger til å øke kollektivtilbudet for kundene, sier han.

— Fordi det er forskjell på regelverket i forskjellige fylkeskommuner, betyr det i praksis at busser som kan brukes i Bergen ikke kan brukes i for eksempel Trondheim. Taper Tide en anbudskonkurranse i Hordaland, og står med 125 busser uten oppdrag, er det slett ikke sikkert at de samme bussene kan brukes i Sør-Trøndelag.

— Samfunnsøkonomisk er det slett ikke bra. Sverige har innsett det, og gått bort fra ordningen med egne tekniske krav. I vårt naboland forholder man seg til funksjonskrav og bussdirektivet fra EU. På den måten blir det langt færre, fullt brukelige busser som blir avskiltet, sier Sundfjord.

Overgangsfase

Han sier at NHO Transport ikke er kritisk til den nye anbudsordningen som blant andre Hordaland har innført.

— Den er kommet for å bli. Men det er behov for mer standardiserte kontrakter og materiell sett ut fra et samfunnsøkonomisk synspunkt. Det Tide opplever i Hordaland, er det nemlig mange busselskaper i Norge som opplever, sier han.

— Vi er kjent med problemstillingene og skjønner at det stilles spørsmål om hvorfor brukbare busser skrotes. Men vi må forholde oss til nye miljøkrav og plass til rullestolbrukere. Derfor blir det slik som dette i en overgangsfase, sier fylkesordfører Tom-Christer Nilsen.

— På grunn av forurensningen i Bergen, er det bybane og gassbusser Hordaland legger vekt på, sier han.

Av de 400 bussene Tide har avskiltet, står fortsatt 210 igjen på busskirkegården ved Gullgruven i Åsane, ifølge direktør Harkestad. Mange er hogget opp, og en del er solgt til Øst-Europa.

— Det er jo paradokset. De holdt ikke miljøkravene her, men kjører nå der, på vår felles klode. Nå er imidlertid markedet mettet. Snart hogges resten av bussene til Tide opp, sier han.

Diskuter saken under: