Det har Gulating lagmannsrett bestemt. I en nylig avsagt dom mener fem av syv dommere at loven om vold mot offentlig tjenestemenn bare skal gjelde vold mot mennesker. Mindretallet mener at politihunden fortjener status som «tjenestemann» fordi den er å regne som politibetjentens forlengede arm.

Spørsmålet om politihundens status ble aktuell etter et mislykket innbruddsforsøk i fjor sommer. En 29 år gamle hordalendingen ble tatt på fersken da han forsøkte å bryte seg inn i en bygård i Bergen sentrum. Mannen la på sprang, men ble etter en tid innhentet av politihunden, som bet seg fast i armen hans. Hundeføreren har forklart at 29-åringen på dette tidspunktet ble stående og sparke og slå til hunden. Selv etter å ha blitt lagt i jern, fortsatte han å sparke mot politihunden.

I Bergen tingrett ble 29-åringen dømt for innbruddsforsøket, men frikjent for vold mot offentlig tjenestemann fordi slagene og sparkene mot politihunden ifølge retten ikke var overlagt. Påtalemyndigheten valgte å anke dommen til lagmannsretten, som denne uken frikjente mannen på ny. Lagmannsretten tar ikke stilling til om volden var overlagt eller ikke, men konkluderer med at politihunden ikke er å regne som en offentlig tjenestemann.

— Men vi ser at retten er delt og at mindretallet er enig med politiets fortolkning. Politihunden opptrer på ordre fra politibetjenten, og vi mener vold mot polititjenestehund er vold mot den offentlige tjenestehandlingen, sier politiadvokat Elisabeth Deinboll som førte saken i retten.

Hun savner en entydig høyesterettsdom å forholde seg til.

— Dette er ingen enestående sak, men jeg mener den er prinsipielt viktig fordi volden er så konkret rettet mot polititjenestehunden. Nå skal vi lese dommen og se om det er grunnlag for å anke til Høyesterett. Det blir i så fall statsadvokatens beslutning, sier Deinboll.

Bør vold mot politihunder straffes på lik linje med vold mot politibetjenter? Si din mening i feltet under!

Knut Strand (arkiv)