Edel Eikeseth var den store overraskelsen på maktlisten den gang. Uten hennes sterke støtte hadde ikke Bybanen hatt en sjanse, mente juryen.

— Da jeg fikk melding om at jeg var kommet med på listen, må jeg si at jeg oppfattet det som både overraskende og til dels svært ubehagelig, sier Edel Eikeseth.

Den store snakkisen

Den tidligere kommunaldirektøren for miljø- og byutvikling gikk over i pensjonistenes rekker for to år siden, men husker godt BTs maktkåring for ti år siden. Den gang ble kåringen en snakkis utover høsten, og få ville satt pengene sine på den forholdsvis ukjente toppbyråkraten. Politikere, byråkrater og juryen var imidlertid svært klar over den innflytelsen og makten Eikeseth hadde. I sin begrunnelse skrev juryen at «Konfliktene om Bergen møtes og løses hos kommunaldirektør Edel Eikeseth. Hun sitter ved tegnebrettet når byen utformes. Uten hennes sterke støtte hadde ikke Bybanen hatt en sjanse.» Eikeseth nøyde seg med å svare at hun ikke var sikker på om banen hadde blitt bygget, dersom hun personlig var motstander av det.

På toppen av listen tronet byrådsleder Monica Mæland (H). Hun var relativt fersk i jobben med å styre byen, og ble bare mektigere i årene etter maktkåringen.

— Når kåringen kom, så husker jeg at jeg var glad. Ikke for meg personlig, det var byrådslederen som ble kåret, sier Mæland.

I 2004 var parlamentarismen fortsatt i sin spede begynnelse, og Mæland hadde tatt over etter byens første byrådsleder, Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap), året før.

Tredje mektigst i landet

— Den kåringen bekreftet at vi hadde makt og myndighet til å gjennomføre det mandatet velgerne hadde gitt oss, og at makten lå i demokratiet og de folkevalgte, fremfor andre steder i byen. Selv om mange andre har makt og innflytelse, så husker jeg at jeg syntes det var bra at det var kommunen og de folkevalgte som hadde makten, sier Mæland.

Selv har hun bare blitt mektigere med årene, og som næringsminister ble hun i mai kåret til landets tredje mektigste kvinne av bladet Kapital.

Da Monica Mæland tok over som byrådsleder, fikk hun råd fra flere i byrådet om å kvitte seg med kommunaldirektør Arne Mikael Landro. Den tidligere varaordføreren fra KrF ble sett på som for mektig, men klarte likevel å bli ved sin post til han gikk av som pensjonist og flyttet tilbake til Sørlandet i 2010.

Selv trekker han frem erstatningssakene for barnevernsbarn, giardia-epidemien, «Rocknes»-forliset og Hatlestad-raset som de mest krevende sakene han jobbet med. Han legger ikke skjul på at han aktivt brukte sin innflytelse dersom det var nødvendig.

— Jeg husker blant annet at det var en mangeårig strid mellom kulturavdelingen og Bergen Kunstmuseum. Kommunen hadde bevilget én million, men det var stilt i bero på grunn av krangling og uenighet. Jeg ga klar melding om at nå får vi bruke fornuften og komme til enighet, og det tok to dager, så var saken løst, sier Landro.