Hvert år havner mellom fire og seks tusen personer på sykehus på grunn av alvorlig selvskading eller selvmordsforsøk. Svært mange av disse er ungdom under 18 år.

— For meg var selvskadingen en måte å overleve og mestre livet på, sier Kirsten Kallesøe til BT.

Hun er et 45 år gammelt lite mirakel. Hun skadet seg selv i 20 år. Hadde svært alvorlig anoreksi. Bulimi. Kuttet opp armer, hender, føtter, bein. Om og om igjen.

Det hele begynte med et par sleivete kommentarer da hun var 15 år. Om at hun hadde litt for mye rundt livet.

— Jeg var jo tynn. Men det var nok flere ting som gjorde at jeg til slutt kuttet ut søtsaker og sjokolade. Dette var i 1980. Jeg hadde aldri hørt om anoreksi, og ante ikke at det var det jeg var i ferd med å få, sier Kallesøe.

Tirsdag var hun i Bergen i anledning konferansen «Snakk om det», som ble arrangert av Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord.

For meg var selvskadingen en måte å overleve og mestre livet på. Kirsten Kallesøe

Psykologer til alle

— Bare én av fire ungdommer har vært i kontakt med helsetjenesten etter selvskading. Vi må gjøre mer for å nå ut til disse ungdommene, sier Bent Høie, leder i Stortingets helsekomité.

Han holdt åpningsforedrag under konferansen. En av måtene å nå ut til ungdommen på, er å øke tilgangen på psykologer i kommunene. Høyre ønsker en prøveordning der psykologer likestilles med fastleger.

— Vi har 4500 fastleger i kommunene, men bare 150 psykologer. Hvis psykologene blir mer tilgjengelige, kan vi gi de unge hjelp før de blir så syke at de må henvises til spesialisthelsetjenesten, sier Høie.

— De aller fleste som får en psykisk lidelse får de første utbruddene i ungdomsårene, legger han til.

Fire år på lukket avdeling

Det kan danske Kirsten Kallesøe skrive under på. Hun fikk sitt første møte med behandlingsapparatet da hun var 15. Problemet var at legen ikke tok henne alvorlig da hun fortalte at hun hadde mistet humøret og blitt deprimert. I stedet for å spørre henne hvordan hun hadde endret atferden, ba han henne gå hjem og legge på seg tre kilo.

Det gjorde hun. Før hun utviklet en voldsom anoreksi. Så fant hun ut at det var litt enklere å skade seg selv enn å trene så mye og la være å spise. Det ble en ond sirkel.

— Legene forsøkte å kurere spiseforstyrrelsen min. Jeg ble redd av det og skadet meg mer, sier Kallesøe.

Hun utviklet angst, depresjon og schizofreni. Til sammen har hun vært innlagt på sykehus i ti år, fire av dem på lukket avdeling. En gang var hun fastspent i syv uker.

I dag har hun vært frisk i over ti år og jobber som psykoterapeut og foredragsholder.

- Hvordan ble du frisk?

  • Psykologen min forsto vel til slutt at de ikke måtte prøve å ta vekk atferden min, altså selvskadingen. De prøvde heller å fylle på med positiv aktivitet, og finne ut hvem jeg var utenom denne atferden, sier Kallesøe.

Statistikk finnes ikke

Hvor mange som forsøker å skade seg i Norge hvert år, er det ingen som vet.

  • Det føres ingen nasjonal statistikk for selvmordsforsøk, og det skjer også selvskading som aldri blir rapportert, sier avdelingsdirektør Gudrun Dieserud ved avdeling for selvmordsforskning og forebygging i Folkehelseinstituttet.

Mange av dem som skader seg, ønsker ikke å ta sitt eget liv. Svært mange av disse tilfellene havner aldri i helsevesenet.