Magasinet Ny Tid kårer i dag «Årets Nordmann 2011» på Litteraturhuset i Oslo. Prableen Kaur (18), Synnøve Kvamme (20) og Marcel Gleffe (32) ble alle klokken 12 torsdag kåret til Årets Nordmenn 2011. Det er første gang siden oppstarten får mer enn én person den årlige Ny Tid-prisen.

Symbolet på motstand

Synnøve Kvamme (20) er blitt selve symbolet på mastemotstanden i Hardanger. Kvamme har siden 2005 stått i fremste rekke i de ikkevoldelige aksjonene mot utbyggingen «monstermastene» i Hardanger. Hun bor i Bergen der hun jobber som assistent på Haukeland sykehus.

Søndag mottok hun nyheten om prisen.

— Jeg ble veldig overrasket. Hadde aldri drømt om at jeg skulle få en sånn pris, sier hun på telefon til bt.no.

Den siste tiden har Kvamme brukt mye ressurser på å kjempe mot negative sabotasjerykter.

— Det er utrolig kjekt at vi nå får en positiv oppsving. Dette gir motivasjon til å fortsette, sier hun.

— Jeg kjemper bare for det jeg tror på. Det som begynte som en kamp for naturvernet, ble en kamp for demokratiet.

Bøter og DNA-test

Kvamme har siden 2005 stått i fremste rekke i de ikkevoldelige aksjonene mot utbyggingen «monstermastene» i Hardanger. Hun har ledet den største sivile ulydighetsaksjonen i Norge siden Alta-Kautokeino-protestene for 30 år siden. Uredd har hun kjempet mot utbygging av strømmaster i Hardanger.

I september ble hun i Bergen tingrett blitt dømt til å betale bøter på til sammen 35.000 kroner, etter at politiet i sommer måtte bære henne vekk i bunad. Kvamme har klaget saken inn for Høyesterett.

«Årets aksjon plasserer henne inn i den sivile ulydighetstradisjonen fra Mahatma Gandhi og hans kamp mot sine myndigheter. Dette handler om hva slags lokaldemokrati og demokratisk prosess Norge skal ha i årene som kommer. Både engasjementet, prinsippet og metoden kan være en inspirasjon for nordmenn flest i årene som kommer», heter det i juryens begrunnelse.

Stahet et varemerke

Kvamme er kjent for sin standhaftighet. Fra hun var liten, har hun vært bemerkelsesverdig sta.

— Da jeg var liten, insisterte jeg på å gå i merkelige klær. Jeg kom i barnehagen med dukkeskjørt på hodet, fillete kjole med kattemønster og medaljer rundt halsen.

Til foreldrenes fortvilelse nektet hun å kle seg slik andre ønsket.

— Det er vel mitt varemerke ja. Jeg får ofte høre at jeg er forferdelig sta, sier 20-åringen.

Nå er det mastene hun nekter å gi opp kampen for.

— Gjør vi ingenting, har vi tapt. Vi må kunne si til våre etterkommere at vi gjorde det vi kunne. Ingen hadde husket Alta om det ikke var for aksjonistene, sa hun til BT-Magasinet tidligere i høst.

«Utvist et ubestridelig mot»

Felles for årets vinnere er at de alle «har utvist et ubestridelig, individuelt mot i sin kamp for noe større enn seg selv. Juryen mener årets tre vinnere, hver på sin måte, utvider definisjonen av hva det vil si å være en god nordmann», skriver Ny Tid.

Prableen Kaur (18), AUFs nestleder i Oslo gikk 10. april på Arbeiderpartiets landsmøtetalerstole som den første kvinne med religiøst hodeplagg. Hun argumenterte der mot partiledelsens forslag og vedtak om å forby hodeplagg i domstolene. Så overlevde hun angrepet på Utøya ved å spille død, før hun suste inn i Oslo bystyre som den yngste noensinne.

Den Siggerud-bosatte taktekkeren Marcel Gleffe (32) ferierte med sin mor og far ved Utvika den 22. juli, og hørte skuddene på Utøya. Med fare for sitt eget liv var den første på pletten med båt for å redde AUF-ere som svømte fra døden og for livet.

— Hver for seg har de gjort seg nok til å få prisen helt alene. Samtidig mener vi at deres saker utfyller hverandre, og sammen sier de noe viktig om året 2011, sier Ny Tids ansvarlige redaktør, Dag Herbjørnsrud.

Tidligere «Årets nordmenn»:

2007: Pårørende Mari Kohinoor Nordberg: «Noen må orke å svare på de samme spørsmålene i alle kanaler, tåle motangrepene som alltid kommer og ha tålmodighet til å forstå at lite blir endret med det første.»

2008: Filmskaper Margreth Olin: «Hun har klart å samle en viktig del av det engasjerte Norge til å holde sentrale, globale verdier ved like... Olins radikale initiativ har skapt et solidarisk engasjement som Norge trenger mer av.»

2009: Jurist Randi Hagen Spydevold: «Ved å være villig til å bryte norsk lov, og ved å risikere sin egen advokatbevilling, for å sikre andre medborgeres menneskerettigheter, har Spydevold vist et renseoverskridende engasjement enhver god borger verdig.

2010: Forfatter Maria Amelie: «Ved å fortelle sin historie, har hun tvunget oss, «det store norske vi», til å ta stilling til de papirløse flyktningenes hvileløse tilværelse.

Hva synes du om prisen «Årets nordmann»? Del dine synspunkter i kommentarfeltet!

- Dette har gått fra å handle ombevaring av de 90 kilometerne med urørt natursom mastene skulle bygges gjennom, til åbli en kamp for demokratiet. Staten har vedflere anledninger skiftet argumentasjon forhvorfor disse mastene skal bygges, og det erhelt tydelige at det bak denne utbyggingenligger en skjult agenda. En slik oppførsel kanikke forsvares! sier Kvamme til Ny Tid.