— Hadde jeg visst hvor store påkjenning det skulle bli å sitte på glattcelle på politihuset, så skulle jeg heller ha kastet meg ut fra leiligheten min i femte etasje, sier Patmarit Nuntawan.

31. oktober i fjor banket politiet på døren hennes utenfor rom 52 i Håkonsgaten. De mistenkte at Patmarit var involvert i å smugle en thailandsk kvinne til prostitusjon ved massasjeinstituttet Wat Po på Nikolaikirkeallmenningen. Hun var en av ti personer som ble siktet.

Hundre kilo heroin?

— Jeg trodde det var en venn som banket på og var veldig spent og glad da jeg åpnet. Jeg sto bare i nattkjolen og gløttet ut. Da så jeg at det sto fem eller seks politifolk på gangen.

— Det var en politikvinne blant dem. Hun ba de mannlige kollegene gå ut, mens jeg skulle kle meg, men de gikk ikke ut. Det var fryktelig ydmykende.

Den 40 år gamle restaurantsjefen sier at hun ikke hadde noen anelse om hvorfor politiet kom og hentet henne. Med et lite smil forteller hun hvordan hun hamret på celledøren for å få en forklaring.

— De ba meg bare holde kjeft.

Patmarit Nuntawan erkjenner at hun kanskje var litt desperat.

— Jeg trodde jo at jeg minst måtte være anklaget for drap eller at de hadde funnet hundre kilo heroin i huset. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor jeg ble tatt.

Når BT møter henne på ettårsdagen for politiets menneskehandelaksjon, sitter hun i restauranten og blar i de over 200 sidene hun skrev mens hun satt fengslet. Ubehagelige minner fra den verste dagen i hennes liv.

Utenfor er det grått og tungt, akkurat slik det var da to politifolk førte henne ut av huset.

Angrer på hjelp hun ga

Fortvilet og full av spørsmål ble hun fraktet til den nakne cellen på politihuset.

Først dagen etter pågripelsen fikk Patmarit Nuntawan vite hvorfor hun var blitt arrestert.

Politiets store menneskehandelsak bygget på historien til en thailandsk kvinne som fortalte at hun hadde blitt holdt innesperret i restauranten på Thai Away.

— På forespørsel fra en venn lot jeg henne bo hos meg noen dager før hun skulle videre til Wat Po. Jeg gjorde det for å hjelpe. Hadde jeg visst hvilke anklager hun skulle rette mot meg, så hadde jeg aldri åpnet døren for henne.

Ingen prostitusjonsspor

Etter tre uker i varetekt ble Patmarit Nuntawan løslatt. Ganske tidlig i saken ga politiet signaler om at innehaveren av Thai Away kanskje ikke var den mest sentrale av de mistenkte i saken.

Allerede på en pressekonferanse på kontoret til etterretningsleder Odd Hilt 31. oktober i fjor, ba han BT om å være forsiktige i sin omtale av Thai Away.

— Dere må ikke stigmatisere dette miljøet. Det er ikke her hovedsaken vår ligger, sa han.

Da hadde politiet akkurat ransaket kjelleren på Wat Po og kjelleren på Thai Away. På Wat Po pågrep politiet tre kvinner og fant kassevis med kondomer.

I kjelleren på Thai Away fant de ingen ting som kunne tyde på at det hadde foregått prostitusjon der.

I sommer ble saken mot Patmarit Nuntawan henlagt av statsadvokaten. Likevel gikk det flere måneder før hun fikk det endelige brevet fra politiet.

— Jeg ringte og ringte, men fikk ikke brevet om henleggelsen før i september.

Kundene forsvant

For hennes del har livet etter menneskehandelsaken endret seg kraftig.

— Jeg klarer ikke å sove. Jeg har problemer med humøret og tar en del medisiner.

Mange av kundene forsvant etter at hun satt fengslet, men ikke alle.

— Jeg husker jeg traff Martin Andresen noen dager etter at jeg ble løslatt. Han spiser av og til her. Han spurte hvor jeg hadde vært, og jeg sa at jeg hadde vært på ferie. Jeg klarte ikke si noe annet. Han svarte at han også hadde vært på ferie, forteller 40-åringen.

Senere fikk Brann-kapteinen også innsikt i hva innehaveren av Thai Away var siktet for, uten at det skremte han bort.

— Han har spurt flere ganger hvordan saken går og han spiste her senest før kampen mot Aalesund.

Menn spør etter massasje

Noe av de verste etterdønningene etter fengselsoppholdet har vært pågangen fra tungtpustende menn som ringer og spør om de kan få massasje eller om hun kan skaffe en thaijente.

— Det var noen slike telefoner før, men det ble enda flere henvendelser etter politiets aksjon. Jeg blir så sint at jeg holder på å eksplodere i telefonen når jeg får slike spørsmål.

Patmarit Nuntawan legger ikke skjul på at hun er bitter på norsk politi etter det hun har gjennomgått.

— Jeg føler jeg har mistet deler av livet mitt. Jeg har bestemt meg for en ting; og det er at jeg ikke ønsker å dø i dette landet. Jeg kommer ikke til å bli her for alltid.

Uthevet sitat: Jeg klarer ikke å sove. Jeg har problemer med humøret og tar en del medisiner

PATMARIT NUNTAWAN

SKREV DAGBOK: - Jeg ba om penn og papir med en gang jeg ble satt på glattcelle. Jeg fikk to ark, men trengte jo mange flere, sier Patmarit Nuntawan. Til sammen skrev hun over 200 sider på de tre ukene hun satt fengslet siktet for menneskehandel.

Høvik, Tor