• Du må til fattige land for å finne like dårlig standard på veiene, sier NAF-leder.

Et lite hull fylt med asfalt, et større hull som også er lappet. Gatene i Bergen ser ut som et lappeteppe.

Sprukne veier, og klatter med svart asfalt fylt i på en ellers lys vei. Mange steder er det ikke godt nok å bare fylle igjen et hull. Likevel blir få steder totalrenovert.

—  De bruker vel en spade, er det ikke det de gjør? Det er jo ikke godt nok! sier Jan Einar Fardal oppgitt. Han arbeider på Godsterminalen i Bergen, som besøkes av et par tusen laste-biler hver uke.

Hull som aldri forsvinner

— Du hører bilene før du ser dem, sier Fardal.

Han sikter til veien inn til Godsterminalen, som stadig blir lappet. Og hvor lastebiler ofte kjører i slaghull.

— Vi vet jo ikke hvordan det går med godset i lastebilene, hvordan det er når det kommer frem til for eksempel butikkene, sier han.

Det er ikke bare lastebilene som får merke at lappingen ikke holder.

— Busser har et annet tyngdepunkt enn biler. De graver seg mer ned i asfalten, og der det bare er blitt lappet igjen et hull, forsvinner asfalten fort. Når bussen treffer et slaghull, er det ofte hardt, sier Arne Rasmussen, hovedvernombud i Tide AS.

Mange skader

— De siste årene har det økt med skader som følge av dårlig standard på veiene. Flere og flere av skadene på bussene skyldes nettopp veistandarden, ved for eksempel at en buss har kjørt i et slaghull, sier Rasmussen i Tide AS.

Ole Christensen, daglig leder i NAF Bergen og Omegn observerer det samme for privatbiler.

— Du må til fattige land for å finne like dårlig standard på veiene. Det er stadig biler som får skader av hull på veiene, og som får skader på felgene og i forstillingen, sier han.

Ifølge Christensen, har mange i vinter søkt veimyndighetene om erstatning på grunn av bilskader som følge av dårlig vei.

Veikrater på Eidsvåg

BT skrev tidligere i år om bilister som hadde fått dekk punktert, felger ødelagt og andre bilskader etter å ha kjørt i et veikrater i Eidsvåg i januar. Her søkte flere bilister om erstatning for bilskadene de pådro seg.

— Måten de som søker om erstatning er blitt behandlet på, er utrolig, synes Christensen.

Han siterer fra et brev fra Mesta at «Vegvesenet stiller vegnettet til trafikantenes rådighet, slik det til en hver tid foreligger, uten å påta seg noen garanti for at veger eller veginnretninger er uten feil eller mangler».

— Dette er en helt uakseptabel ansvarsfraskrivelse fra Vegvesenets side, mener Christensen. Han sier også at NAF vil følge opp saken til bilistene i Eidsvåg.

Trenger mer penger

— Vi har både en vaktsentral og en rapporteringstjeneste på nett. Der går vi gjennom hver eneste melding og kontrollerer veien. Så blir det gjort en prioritering, og de veiene som trenger det mest, tar vi oss av først, sier Atle Kleppe, direktør i Samferdselsetaten i Bergen Kommune.

— Det burde ikke være behov å prioritere hvilke veier som er verst, synes Christensen. Standarden på veidekket står ikke i forhold til avgiftene vi betaler, tilføyer han.

Kommunen har et budsjett på seks millioner kroner til fornyelse av dekket på veiene. De siste årene har de fått ekstra bevilgninger på til sammen 75 millioner, men mange veier må fortsatt finne seg i å bli lappet sammen.

— Det tar så mange år å planlegge nybygg av veier, at prisen ofte blir tredoblet. I påvente av ny vei må kommunen i det minste vedlikeholde veiene tilstrekkelig, sier Christensen.

— Pengene blir brukt fort opp. Og når kassen er tom, må vi fortsette å lappe, sier Kleppe.

Hva synes du om veiene i Bergen? Bruk kommentarfeltet.

MØHLENPRIS: Her er et hull ved krysset Konsul Børs gate/Storms gate. Kommer du fort nok, kan det gå galt.
EIRIK BREKKE
LANDÅS: - Når jeg sitter ved kjøkkenbordet, hører jeg bilene smelle i fartshumpen utenfor, forteller Bjørn Skaanes, som bor like ved denne fartshumpen i Kr. Jansons vei.
EIRIK BREKKE