• På mobil? Se størrre versjon av grafikken her. Etter en tørr september, kom våte oktober. Oktober skal være våt, sølepyttene skal stige over støvleskaftene, og vinden skal vrenge paraplyer. Men dette året var det våtere enn normalt i hele Sør-Norge sør for Stad og Dovre, og på Vestlandet fikk det katastrofale konsekvenser.

Ingen enkeltdager var eksepsjonelt våte, men over tid kom det mye nedbør. Flommen i Odda, Flåm, Lærdal, på Voss og andre steder skyldes at det regnet mye flere dager på rad, og at det var mildt. Fordi bakken allerede var mettet, og det regnet selv høyt til fjells, rant regnvannet raskt videre ned i elver og bekker.

Ingen slår 1940

Det våteste døgnet ble registrert mandag 27. til tirsdag 28. oktober. Da falt det 152 millimeter nedbør over Eikemo i Etne. Selv om det er mye, er det langt under norgesrekorden for døgnnedbør som ble satt i Indre Matre i Kvinnherad i det ellers tørre krigsåret 1940. I løpet av de 24 timene frem til klokken 7 tirsdag 26. november det året, ble det registrert 229,6 millimeter nedbør. I Bergen er rekorden 156,6 millimeter, fra 13.— 14. september 2005.

Vi synes kanskje vi vasser i vann hele høsten, men en typisk bergensk regndag har ikke mer enn cirka ti millimeter nedbør. De gangene det har regnet så mye som i Matre i 1940 og i Bergen i september 2005, har lavtrykk fått drahjelp av et høytrykk.

Uten vanndamp, ikke vann

For at det skal regne, må fuktig luft stige. Når luften stiger, blir den avkjølt, og vanndamp kondenserer til dråper eller iskrystaller - skyer. Når dråpene eller krystallene blir store og tunge nok, faller de ned som regn eller snø. Jo mer vanndamp luften inneholder og jo fortere luften stiger, jo mer nedbør blir det.

Slik oppstigning skjer i lavtrykk og langs frontene som følger med dem. I og med at høsten og vinteren er høysesong for lavtrykk i Norskehavet, er det da vi får både mest nedbør og mest vind på Vestlandet. Vinden skapes av trykkforskjellen mellom lavtrykkene og omgivelsene. Jo sterkere trykkforskjell, jo sterkere vind, og jo mer vanndamp drives fra havet og inn over land.

Større trykkforskjeller

Kraftige lavtrykk er nærmest ensbetydende med sterk vind og mye nedbør. Man skulle kanskje tro at høytrykk i nærheten ville være en formildende omstendighet. Slik er det ikke - tvert imot. Selv om det er lavtrykk som har skapt uværet, viser en gjennomgang av de 50 våteste vestlandsdøgnene siden 1900 at høytrykk over Nord-Europa og Atlanterhavet har gjort situasjonen verre. Når det ligger et høytrykk i nærheten av et lavtrykk, blir trykkforskjellene nemlig enda større og vinden dermed sterkere. Normalt ligger det et høytrykk ved Azorene, men på dager med ekstremregn på Vestlandet, har høytrykket ligget lenger nord.

Elver i atmosfæren

Høytrykk over kontinentet og De britiske øyer fører ikke bare til sterk vind, men kan også sette opp en strøm av fuktighet fra langt sør i Atlanterhavet. Slike atmosfæriske elver kan inneholde like mye vann som Amazonas og strømme like langt.

Da stormen Kristin traff Vestlandet natt til 14. september 2005, ble vi overskyllet av vann med opphav i tropene. Strømmen av vanndamp strakte seg over 40 breddegrader. Selv om det meste av vannet som falt over Vestlandet hadde fordampet fra Atlanterhavet mellom 30 og 50 grader nord, kom noe så langt sørfra som 20 grader nord - samme breddegrad som Cuba og Vest-Sahara.

Kristin var et resultat av at restene av den tropiske orkanen Maria hadde slått seg sammen med et vanlig lavtrykk. Vanndamp er drivkraften i tropiske orkaner, og en annen tropisk orkan i Atlanterhavet, Nate, bidro også til elven av fuktig luft langt sørfra.

Verst med vestavind

Stormen Loke i november 2005 sørget for det nest våteste døgnet som er registrert, både på et enkeltsted og for Vestlandet sett under ett. Om morgenen 15. november inneholdt nedbørmåleren på Opstveit i Kvinnherad vann tilsvarende 223,0 millimeter nedbør. Et sterkt lavtrykk som Loke ville uansett gjort det vått, men det at vinden var så vestlig bidro med det lille ekstra.

En av grunnene til at det regner så mye på Vestlandet, er at den fuktige luften som kommer inn fra havet, treffer fjell. For å komme over fjellene, må luften stige enda mer enn den ellers gjør i lavtrykk og ved fronter. Men det er ikke likegyldig hvordan luften nærmer seg fjellet.

Oppstigningen blir raskest hvis vinden blåser rett mot fjellkjeden, altså vestfra inn mot norskekysten. Ofte har vi sørvestlig vind som kan gi mye regn, men uten at den siste resten vris ut. I sterk vestavind tvinges luften enda raskere oppover når den treffer fjellene, og en større andel av vanndampen kondenserer til skyer og regn.

Ingen vet hvor Norges våteste er

Nedbørsøkningen vi allerede har observert på Vestlandet, er større enn temperaturstigningen skulle tilsi. Det henger sammen med at det også har vært en endring i lavtrykkene som går inn i Norskehavet. Hvorvidt dette er naturlig variasjon eller også kan knyttes til høyere temperatur, vet man foreløpig ikke.

Rekorder kan bare settes der noen måler. Sannsynligvis har det vært våtere andre steder enn i Indre Matre i Kvinnherad, både det spesielle septemberdøgnet i 1940 og andre ganger. Men hvor kan det ha vært, og hvor mye regnet det? Værvarslingsmodeller kan brukes til å beregne nedbør for steder det ikke finnes observasjoner fra, både fremover i tid og for historiske hendelser. Men uten observasjoner vil vi aldri få vite om resultatet fra modellen er riktig - det blir godt kvalifiserte gjetning.

Går glipp av nye rekorder

Norgesrekorden i Indre Matre i 1940 var en målefeil. Nedbørsmåleren rant over, så i realiteten regnet det enda mer enn de registrerte 229,6 millimeterne dette septemberdøgnet. Dessverre har vi ingen mulighet til å vite hvor mange dråper det var som fikk begeret til å renne over.

Hva skal til for å sette en ny rekord? I Indre Matre kan det ikke skje, for målestasjonen ble lagt ned i 1971. Nummer to på rekordlisten så langt er Opstveit i Kvinnherad, der det 15. november 2005 kom 223,0 mm. Disse stasjonene lå bare et par kilometer fra hverandre, og i de tre årene da begge eksisterte, regnet det konsekvent litt mer i Matre. Det er altså ikke utenkelig at vi allerede ville hatt en ny døgnnedbørsrekord for Norge om stasjonen i Indre Matre fortsatt hadde stått der i 2005.

_Z7A9119.jpg
Odd E. Nerbø