ANNE-GRETHE DAHL

Solen skinte like vakkert i går som det den gjorde den skjebnesvangre onsdagsmorgenen for snart seksti år siden, da tre bomber forvandlet Holen skole til et bombekrater og mange familier mistet en eller flere av sine aller kjæreste.

I går var det tid for høytidelig markering ved skolen — tre dager før den egentlige dagen, på grunn av høstferieavviklingen.

Shhh ...

Litt over klokken 09 i går var elevene fra 1. til 7. klassetrinn samlet på skoleplassen. Med så mange barn samlet på én gang skulle normalt sett lydnivået ha vært ganske høyt. Men vi kunne formelig høre den berømte knappenålen falle.

Stillhet. Total stillhet. Vi ser utover barnehopen. Tenker på alle Holen-barna som mistet livet i 1944. Det kunne like gjerne ha vært disse barna ...

To vernepliktige fra Sjøkrigsskolen heiser flagget - på en flaggstang som sårt trenger litt kommunalt vedlikehold. De to gastene gjør høytidelig honnør til flagget, før de marsjerer ut av plassen.

Ett lys til hver skjebne

Deretter trekker alle innendørs. Barna og lærerne setter seg på gulvet og i trappen i den store hallen.

— Vi tenner et lys for fred og tenker på barna i Beslan, sier en liten gutt og tenner lys under bronseminneplaketten med alle ofrenes navn på.

Fremdeles hersker den unaturlige stillheten. Med alvorlige blikk betrakter elevflokken de største medelevene - som tenner ett og ett lys og sier høyt navnet på hver eneste av de 71 omkomne.

Vi får servert vakkert blokkfløytespill, diktlesning og sang, før alle trekker utendørs igjen. Og i vakkert høstvær legges kranser på minnesteinene nedenfor skolen og på andre siden av Kringsjåveien.

— Dette var høytidelig. Jeg har aldri før sett elevene stille, hvisker rektor Hilde Furseth.