• Hvor sikre kan vi være på at bybanen ikke vil bringe med seg ubehagelige økonomiske overraskelser for Bergen kommune, spør journalist John Lindebotten.

Byrådsleder Monica Mæland er nervøs. Hun må bli enig med seg selv hvor stor risiko hun er villig til å inngå på vegne av bykassen for å tilfredsstille samferdselsminister Torild Skogsholm.

DET SAMFERDSELSMINISTEREN KREVER, er at Bergen kommune fjerner alt som kan minne om forbehold, og tar på seg 100 prosent av ansvaret for driften av kollektivtrafikken i Bergen. Så lenge en slik klar garanti ikke foreligger, kan ikke saken om statlige bevilgninger til bybanen legges frem for Stortinget. Dersom denne situasjonen settes på spissen, kan bybanen bli utsatt, eller til og med skrinlagt.

Torild Skogsholm var ikke fornøyd med følgende formulering vedtatt i Bergen bystyre 7. februar:

«Bystyret betrakter bybanen som en del av det lokale kollektivtilbudet, og som følge av dette inngår bybanen i det lok a le forvaltningsansvar innenfor de ra m mer som til enhver tid overføres til ko l lektivformål fra staten».

TORILD SKOGSHOLM leser dette slik at Bergen kommune ikke vil tre støttende til med penger dersom beløpene fra staten ikke skulle strekke til. Bergen kommune skyver da ansvaret tilbake på staten.

Byrådsleder Monica Mæland bekrefter Skogsholms tolkning av bystyrevedtaket når hun klart og tydelig sier fra at Bergen kommune ikke kan ta av egne penger for å dekke underskudd i kollektivtrafikken.

Ikke så å forstå at staten har tenkt å innstille overføringene til kollektivtrafikken. Langt ifra. I 2005 vil kollektivtrafikken i Bergen få ca. 90 millioner kroner i driftsstøtte fra staten. Dette fordeler seg på rammeoverføring, riksveimidler og belønningsmidler.

DET ER DISSE PENGENE bystyret i Bergen sikter til i sitt vedtak om «driftsansvar» for bybanen fra 7. februar i år.

For oppklaringens skyld må det her tilføyes at Bergen kommune faktisk bruker en god del penger til drift av kollektivtrafikken, altså for å dekke underskudd. Nesten 14 millioner kroner utbetales for å dekke drift av trolleybussene, gratisbussen i sentrum, forsterket busstilbud til Kokstad/Sandsli og gassbussene. Men disse tilskuddene er situasjonsbestemt ut fra miljøhensyn, eller det dreier seg om spesielle satsinger som er tidsbegrenset.

Bergen kommune betaler pr. dags dato ikke ut én eneste krone i såkalte «ordinære driftsmidler» til kollektivtrafikken i Bergen. Og slik skal det fortsette, mener Monica Mæland.

MED TANKE PÅ DRIFTSGARANTIEN for bybanen, er det store spørsmålet: Hvor sikre kan vi være på at bybanen ikke vil bringe med seg ubehagelige økonomiske overraskelser for Bergen kommune?

Skal vi tro de mest optimistiske beregningene for driften av bybanen, vil de ubehagelige overraskelsene utebli. I hvert fall så lenge overføringene fra staten flyter såpass jevnt som de gjør nå. Bybanekontoret har beregnet at driften av bybanen ikke vil øke de samlete driftsutgiftene for kollektivtrafikken i Bergen. Snarere tvert imot. Terramar, som kvalitetssikret disse beregningene, ga bybanekontoret rett. Transportøkonomisk institutt har sluttet seg til dette, med en del nyanser. Men samferdselsministerens eget fagorgan, Vegdirektoratet, har spådd kjempeunderskudd med innføring av bybane.

NÅ ER VEGDIREKTORATET ingen hvem som helst i slike spørsmål. Det finnes altså sterk faglig uenighet om hvordan bybanen vil innvirke på driftskostnadene til kollektivtrafikken i Bergen. Ingen kan i dag stå opp å si at «vi har fasitsvaret». Da er det forståelig at Høyre, som har forpliktet seg til å rette opp Bergen kommunes skrantende økonomi, ikke vil forplikte bykassen for å dekke mulige underskudd i kollektivtrafikken.

På den annen side er det vanskelig å se hvordan Bergen kommune kan innfri samferdselsministerens krav om en klar og uforbeholden ansvarserklæring uten at det forplikter bykassen. Til syvende og sist er det nemlig penger det dreier seg om, enten statens eller Bergen kommunes.