• — Tallene er tydelige. Det å få barn med medfødte misdannelser har en klar sammenheng med tjenesten på «Kvikk», sier professor i arbeidsmedisin Bente E. Moen.
    • Det er nå hevet over enhver tvil at det er en risiko knyttet til denne båten. Det er svært positivt at vi nå har fått en håndfast konklusjon, sier Jan Sommerfelt Pettersen i Sjøforsvaret.

    Det er seksjon for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen som har utført kartleggingen av helse og arbeidsmiljø i Sjøforsvaret. Et spørreskjema ble sendt til alle ansatte i Sjøforsvaret per desember 2002 og besvart av 2265 personer.

    Analysen av svarene forteller at «Kvikk»-personell også hadde en 3,6 ganger høyere risiko for å få dødfødte barn og 1,8 ganger høyere risiko for problemer med å få barn enn andre ansatte i Sjøforsvaret. Resultatene er statistisk signifikante og kan dermed ikke være tilfeldige variasjoner i tallmaterialet.

    Klar sammenheng

    — Tallene er tydelige. Det å få barn med medfødte misdannelser eller å ha opplevd andre problemer i forbindelse med graviditet og fødsel har en klar sammenheng med tjenesten på «Kvikk». Men hva årsaken kan være vet vi ingenting om, sier professor i arbeidsmedisin Bente E. Moen til Bergens Tidende.

    I saken om KNM «Kvikk» har spørsmålet vært om barn er født med misdannelser fordi fedrenes arvestoff er skadet av elektromagnetisk stråling fra radiosendere og radarer om bord.

    — Det er fremdeles en mulighet og kanskje den mest aktuelle hypotesen, men det er ikke sikkert at stråling er forklaringen. Andre miljøforhold og faktorer som livsstil kan spille inn. Hvilke skadelige påvirkning som ligger bak må undersøkes nærmere og vi stiller her med blanke ark, sier Bente E. Moen.

    Nye og gamle tall

    Det er uvisst hvordan de nye tallene forholder seg til det gamle «Kvikk»-materialet. Det omfatter 17 barn (15 med medfødte misdannelser og to tidlig døde), alle med far som var på KNM «Kvikk» i perioden 1987-94 da båten var øvingsfartøy for elektronisk krigføring.

    Seksjon for arbeidsmedisin har fått melding om 11 barn med misdannelser fra personell på «Kvikk». Barna er født mellom 1987 og 1998 og noen av dem kan være blant de tidligere rapporterte tilfellene. Andre er helt nye tilfeller og spørreundersøkelsen omfatter personell som tjenestegjorde på båten før den ble øvingsfartøy for elektronisk krigføring. Flere av fedrene i «Kvikk»-gruppen var sluttet i Sjøforsvaret i 2002, og inngår derfor ikke i den nye undersøkelsen.

    — Dette og andre detaljer får vi bedre oversikt over når vi arbeider videre med materialet. Vi er i ferd med å få inn svarene på et nytt spørreskjema der vi prøver å få tak i barnas diagnoser slik at vi vet hvilke misdannelser de har. Vi vil også sammenholde dataene med det tidligere «Kvikk»-materialet dersom det er behov for det, sier professor Moen.

    Ny innfallsvinkel

    Seksjon for arbeidsmedisin valgte å spørre ansatte i Sjøforsvaret om de hadde vært på KNM «Kvikk» for å få en ny innfallsvinkel på «Kvikk»-saken :

    — Da vi begynte kartleggingen og så på de gamle «Kvikk»-papirene, reagerte jeg på at tidligere undersøkelser fokuserte på en ekstra radiosender som båten hadde for å drive elektronisk krigføring. Det virket som en altfor snever vinkel og i det lå også at det statistiske materialet i saken åpenbart måtte være feil. Det inkluderte nemlig bare barn med fedre som var bestrålt av den ekstra senderen på den tiden barnet da ble unnfanget.

    — Jeg reagerte også på den såkalte nonpositive eller ikke-konklusive konklusjonen i den siste «Kvikk»-rapporten fra Statens arbeidsmiljøinstitutt. En slik vitenskapelig slutning kan man egentlig ikke bruke til noe som helst, sier Bente E. Moen og legger til at hun er glad for at det kan slås fast at problemet med misdannelser bare er knyttet til «Kvikk».

    — Vi har undersøkt alle missiltorpedobåter og har også sett på enkelte andre fartøystyper som fregatter og ubåter, men vi har ikke funnet opphopinger av misdannelser andre steder enn på KNM «Kvikk». Det er jo positivt fra et arbeidsmiljøsynspunkt ettersom «Kvikk» er ute av tjeneste, mens folk fremdeles jobber på de andre fartøyene, sier Moen.

    KNM «KVIKK»: Her under innseiling til Haakonsvern i perioden da båten var øvingsfartøy for elektronisk krigføring og dessuten kamuflasjemalt. Båten ble hugget opp i mai 1996 sammen med de andre «Snøgg»-båtene.<br/> FOTO: HARALD THOR STRATEN