—  Det er godt å ha det travelt, men det blir lite tid til det som er viktigst, nemlig å forberede undervisningen godt, sier Erlend Borge (28). Han er nettopp ferdig med sin tredje dag som fersk lærer for en førsteklasse på Landås skole. I 2007 fikk han sin første lærerstilling og er én av de 265 nye lærerne i Bergen som er kommet siden den gang. Borge mener det er behov for flere.

— Det er ikke noe tak på hvor mange elever du kan ha. Jeg har 16 elever nå og kan ikke klage, men bikker det 20-tallet blir det mange dersom du skal ha tid til hver enkelt, sier han.

Første skoledag for fire år siden presenterte Høyre-toppene Monica Mæland, Trude Drevland og Henning Warloe en opptrappingsplan for skolen. Løftene var svært konkrete. Blant dem:

1100 nye lærere

Seks timers skoledag for barnetrinnet, syv timer for ungdomstrinnet

Gratis leksehjelp til alle elever

Gratis bærbar pc til alle ungdomsskoleelever

Bonusordning for lærere i grunnskolen

Driftsstyre på hver enkelt skole hvor lærere og elever er representert

Ingenting av dette er på plass i dag, mindre enn ett og et halvt år før løftene skulle vært innfridd. På de fire årene som har gått, har bergensskolene fått 265 nye lærere, noe som likevel bare utgjør 58 flere årsverk, ifølge Grunnskolenes informasjonssystem. Samtidig har timetallet økt, noe som har ført til at lærerbehovet har økt.

Siden løftene ble lansert, har byrådet lagt frem tre budsjetter. Ifølge Utdanningsdirektoratets statistikker har lærertettheten (antall elever pr lærer) ikke endret seg på ungdomstrinnet og blitt marginalt dårligere på barnetrinnet.

-  På god vei

Byrådsleder Monica Mæland mener de er på god vei til å nå målene sine.

- Vi var veldig ambisiøse, det er riktig. Dette skulle ta syv år, og vi er omtrent halvveis i skoleløft-perioden. Det har skjedd enormt mye i Bergensskolen – noe er gjennomført - noe er ikke gjennomført. Det aller viktigste er at resultatene er blitt mye bedre - bergenselever scorer nå høyest av norske storbyer, sier Mæland.

—  Dere lovet 1100 nye lærere, men har bare ansatt 265?

- Vi har ansatt 271 lærere ifølge våre tall. Det betyr at vi har et langt stykke igjen, ja, men det er absolutt verdt å strekke seg etter.

Mæland understreker mange lærere har fått etterutdanning, og at Høyre også har gjennomført andre tiltak som ikke var med på smørbrødlisten fra 2007. Byrådslederen skylder videre på staten på en del områder:

- Forslaget om bonusordning hadde kanskje vært mulig med en annen regjering, sier Mæland.

Det samme gjelder skoledagen, som styres av nasjonale retningslinjer, sier hun. Når det gjelder driftsstyre henviser Mæland til at de har innført en ny styringsmodell for skolene, har brukt midler på rektorutdanning og har erstattet inspektører med avdelingsledere .

- SVs Simen Willgohs kaller det en kalkulert løgn?

- Det syntes jeg er lavmål. Man lyver ikke når man er ambisiøs. Hvis vi ikke klarer å innfri så skal vi være ærlig på det.

Heiet på Høyre

Omar Mekki, leder av Norsk skolelederforbund i Hordaland mener de fleste av forslagene Høyre kom med i 2007, var gode.

- Skolelederforbundet var med å heie på Høyre med sin offensive skolepakke. Men det er langt fra løfter til handling her, spesielt på det med lærertetthet, sier Mekki.

Han var selv gledelig overrasket da forslagene kom for fire år siden.

- Det er mageplask nå når man ser hvor lite som er satt ut i livet, sier Mekki.

Han peker på at antall timer i grunnskolen har økt, og at staten da kom med øremerkede midler.

- Jeg synes byrådet ligger langt etter. Ikke minst siden Bergen lå lavest blant storbyene på dette med voksentetthet og ressurser til undervisning. Dermed var løftet oppløftende den gangen. Det er skuffende at de ikke har innfridd mer, sier han.

Flere ledere, færre lærere

Heller ikke Utdanningsforbundet i Bergen er imponert over det Høyre har fått til.

- Den kommunale satsingen Høyre lovet, har vi ikke sett noe til, sier leder Grete Ingebrigtsen.

Fra skoleåret 2009/2010 til året etter økte antall årsverk i administrasjonen på skolene med 24. Samtidig var det en nedgang i årsverk til undervisning på 41.

- Dette har skjedd fordi Bergen kommune valgte å styrke ledelsen på skolene uten å legge inn budsjettmidler. Vi påpekte veldig tydelig overfor politikerne at dersom de skulle styrke administrasjonen uten å legge inn mer penger, må de pengene tas fra lærerressursene. Og det er det som er skjedd, sier hun.

Ifølge Ingebrigtsen er lærerne i Bergen frustrert over for store elevgrupper.

- Det blir for lite tid til hver enkelt elev. Lærerne ønsker mindre grupper for å gi bedre undervisning, men det er ikke ressurser til det. Det gjøres et veldig godt arbeid i skolene i Bergen, men vi merker at folk synes de har det tøft og at de ikke får gjøre den gode jobben de gjerne vil gjøre, sier hun.

Har Høyre innfrid i sin skolepolitikk? Si din mening her!