DET VAR MANN MOT MANN og blanke kniver i stappfulle Terminus Hall denne novemberlørdagen. Finalen i en opprivende maktkamp i Bergen Høyre handlet om Roald Stigum Olsen mot Martin Smith-Siversen. Det nye lyseblå mot det gamle himmelblå.

I skyggen av den store mannjevningen smatt Monica Mæland inn på andreplass, bak seierherren Smith-Sivertsen. Eva Grimstad røk ut, inn kom en ung kvinne med sørlandsdialekt, den gang uten fartstid i bergenspolitikken.

Fire år senere er Martin Smith-Sivertsen på vei ut av bergenspolitikken, mens 35 år gamle Monica Mæland er utpekt til Høyres byrådslederkandidat. Den lyseblå epoken er over.

Hoderystende minnes Mæland tumultene i Terminus Hall.

— Jeg hadde aldri forestilt meg at at partiet ville skifte ut hele det sittende regimet. Det eneste jeg hadde forberedt meg på, var hva jeg skulle si etter tapt votering.

Den talen slapp hun å holde.

RYDDIG, REAL, KJAPP OG ENGASJERT. Slik blir Monica Mæland karakterisert både av partifeller og opposisjonen. Med stø hånd har hun ledet komite for miljø- og byutvikling (tidligere bygningsrådet) de siste tre årene. Det er et verv for de kvikke i vendingen. Rekorden skal være 84 saker klubbet gjennom på to timer og 20 minutter.

Den rekorden er ikke notert på Mæland. Riktignok går det unna når hun leder møtene, men ikke verre enn at folk får anledning til å ta ordet. Når hun etterhver har slipt av seg advokatpreget og sluppet frem politikeren i seg, er det ingenting å utsette på hennes innsats.

TRUDE DREVLAND , fylkespolitiker, korpsentusiast og nå næringslobbyist, har flere ganger spilt en nøkkelrolle i Monica Mælands liv.

Helt tilfeldig var det ikke at den ferske juristen Monica Mæland havnet som fullmektig på advokatkontoret til Odd Drevland, gift med den selvsamme Trude.

Og gjett hvem som agerte Kirsten Giftekniv da Monica Mæland aller første gang møtte mannen hun i dag er gift med?

Joda, Trude Drevland hadde i en årrekke handlet klær hos Tom Schmidt og rukket å gjøre ham både til omgangsvenn og Høyre-medlem.

NÅ HETER HAN TOM SCHMIDT MÆLAND etter en vielse i plaskregn på Mon Plaisir - et drøyt steinkast unna Lasarettet i Sandviken - der hans tilkommende så dagens lys 35 år tidligere.

— Hun er jo en kvinne med sterke meninger, lyder ektemannens forklaring på hvorfor han tok hennes etternavn og ikke hun hans.

De to har sønnen Max sammen og har laget seg et intrikat strikkemønster for å få hverdagene til å gå opp. Tom bringer i barnehage om morgenen, Monica henter klokken fire. Så får mor og sønn en time sammen før far stenger butikken klokken fem. Da er mor fri til å fortsette der hun slapp sine politikerplikter.

Med så tette hverdager er det viktig å skjerme helgene. Fredagsmiddagen i det mælandske hus er en fjellstø tradisjon. Lørdag ettermiddag, etter butikktid, kvier ikke familien Mæland seg for å laste småbarn og bikkje i bilen og ta den fire-fem timer lange kjøreturen til Hovden øverst i Setesdalen. Der har Mæland-familien bygget seg et samlingssted - midt mellom Arendal og Bergen.

MONICA MÆLAND ER INNSTILT på lange og tøffe dager i et eventuelt Høyre-byråd. Men har ingen planer om å kopiere sittende byrådsleder - verken i tidsbruk eller arbeidsfelt.

Anne-Grete Strøm-Erichsen er både byrådsleder og byråd for næring og kultur. I tillegg er hun byens ansikt utad, klipper snorer og representerer.

Å være byrådsleder er jobb stor nok, mener Mæland.

Og oppgaven som byens ansikt utad ser hun helst at Herman Friele tar. Monica Mæland bedyrer at hun ikke har noe imot å opptre i skyggen av kaffekongen som vil bli borgermester.

Å få en ordførerkandidat ved sin side, var en forutsetning for å å si ja til å bli byrådslederkandidat. En slik todeling har Høyre i Oslo praktisert så lenge byen har hatt parlamentarisme.

I Bergen er det bare Høyre som holder seg med to toppkandidater. Det har Arbeiderpartiet visst å spille på. Strøm-Erichsen foretrekker å duellere med Friele, selv om det er Monica Mæland som utfordrer henne.

Sett utenfra har det vært en vellykket strategi fra Aps side. Friele har politisk sett vært en lett match for en durkdreven Strøm-Erichsen, og Monica Mæland er så langt blitt henvist til kollektivfelt og parkeringsplasser.

Herman Friele og Monica Mæland går i hop som hånd i hanske. Der han snubler i politiske detaljer, kan hun leksen på rams, er rask og replikksterk.

Der han er jovial, er hun på hugget.

Og der han evner å være noe så sjeldent som en folkelig krøsus, har hun ord på seg for å mangle folkelig appell.

SELV OM MONICA MÆLAND fremstår som en klassisk høyredame, har hun ingen klassisk høyre-bakgrunn. Hun har vokst opp med en mor som var hjemmehjelper og en far som politisk startet i fagbevegelsen og på venstre-siden og endte i Høyre.

Husets eldste datter arvet engasjementet og den politiske interessen. 14 år gammel meldte Monica Mæland seg inn i Unge Høyre.

Arven fra mor er et hjerte som banker for eldreomsorgen. På spørsmål om saker som særlig har opptatt henne i bypolitikken, nøler hun først, men snakker seg så varm om aldershjemmene og sykehjemskøen.

Men Monica Mæland er ikke bare varmhjertet talskvinne for de omsorgstrengende.

Da Morgensol-saken red bypolitikken som en mare, var Mæland knallhard motstander av å ta moralsk ansvar i en sak som var juridisk foreldet. I mars 2001 uttalte hun følgende til BT:

— Dette er jusens harde virkelighet. Trist, men slik er det. Det er mange som har fått livet sitt ødelagt og ikke fått noen erstatning. Skulle Bergen betalt erstatning til alle de tusen som kunne komme til å kreve det? Spurte Monica Mæland.

KANDIDATEN: Høyres Monica Mæland har markert seg mest på kollektivfelt og parkeringsplasser, men brenner egentlig mest for eldreomsorgen<br/>Foto: FRED IVAR UTSI KLEMETSEN