• De unge har ikke lenger noe å være i opposisjon til, sier valgforsker, som mener årets skolevalg vil være en uvanlig god indikator.

Klokken åtte i kveld er resultatene fra årets skolevalg klare. Bergens Tidende har hentet inn tall fra fire videregående skoler i Bergen hvor valgresultatene allerede var klare. På Tertnes videregående skole feide Høyre de andre partiene av banen og vant med 41,1 prosent. Partiet har hatt en jevn økning ved skolen fra 16,4 prosent i 2005 til 41,4 prosent ved årets valg.

Forklarer økningen

Også ved Åsane videregående skole og Langhaugen videregående skole har Høyre fått større oppslutning enn ved forrige stortingsvalg. Leder i Bergen Unge Høyre, Petter Haraldsen, mener han vet hva den sterke økningen skyldes.

— En av grunnene er at vi på skoledebattene snakker mye bredere om politikken vår, og ikke bare om enkeltsaker. Tidligere spurte elever ofte om alkohollover og hvor mange kilometer med vei vi skal bygge. Nå er det mange som spør om helse- og skolepolitikken, og de krever å få konkrete svar, sier Haraldsen.

Tall Høyre selv har hentet inn fra 14 skoler i Hordaland som hadde resultatet klart i går, viser at Høyre ligger an til å gjøre et av sine beste skolevalg noensinne. Også i TV 2s prognose, basert på resultatet fra over 35.000 avgitte stemmer på 105 skoler over hele landet, viser at Høyre er det største partiet.

Venter i spenning

Stipendiat Julie Ødegaard ved institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen er den eneste som forsker på skolevalg i Norge. Hun understreker at det er store forskjeller fra skole til skole, og at de enkeltresultatene BT har hentet inn ikke kan si noe om hvordan det kommer til å gå på landsbasis.

— Det er resultatene på landsbasis som vil kunne si noe om hvordan det kan gå i det ordinære valget, og vi kan absolutt si noe om trendene på valgdagen, ved å se på skolevalgresultatene. Vi kan si noe om hvilken vei valgvinden blåser, sier Ødegaard.

Hun mener årets skolevalg vil gi resultater som er mer like resultatene vi får på valgdagen, enn tidligere.

— Tradisjonelt sett har de unge stemt mer på fløypartiene, fordi ungdommer har vært mer i opposisjon. Nå er det mer en blokktendens også blant de unge, og vi kan forvente at resultatene vil være enda mer like resten av befolkningen enn tidligere. Dette forklarer ungdomsforskere med at unge ikke har noe å være i opposisjon til, sier Ødegaard.

Foreldre mindre viktige

Hun har blant annet dybdeintervjuet ungdom om skolevalg og gjort analyser av elevers holdninger fra 1989 til 2011. Funnene hennes tyder på at verken foreldre eller skoledebatten har stor innvirkning på hva ungdommene stemmer. I stedet er det de samme faktorene som påvirker voksne, som gir utslag for ungdom.

— Det aller viktigste er ofte enkeltsaker, hvor en finner et parti som har en sak man er enig eller uenig i. På bakgrunn av den velger de det partiet eller går bort fra det partiet, sier Ødegaard.

I år er valgforskeren spesielt spent på hvordan det går med De grønne og SV i skolevalget.

— For to år siden tydet skolevalget for eksempel på at SV ville gjøre et dårlig valg, noe de også gjorde, sier Ødegaard.