— Underskuddet må bort før vi kan gjøre noe med eiendomsskatten, sier Høyres Monica Mæland.

— Et høyrebyråd satser på konkurranseutsetting, flere parkeringsplasser og selvstyrte skoler.

Mye tyder på at det blir et regimeskifte i Bergen etter valget 15. september. På BTs meningsmåling denne uken ligger Høyre og Frp an til å få flertall alene, eller ved hjelp av Pensjonistpartiet.

Brageløfte

Høyre har tatt med seg to viktige løfter inn i valgkampen. Partiet skal skaffe balanse i kommunens budsjetter innen tre år. Byrådsleder Monica Mæland har lovet å gjennomføre dette uten at tjenestetilbudet inne skole, helse og sosial og eldreomsorg svekkes.

Utgangspunktet er ikke det aller beste. Bergen er ventet å gå med et underskudd på 300 millioner kroner i år. Driftsnivået må med andre ord justeres ned med 300 millioner kroner. I tillegg kommer nedbetaling av de underskudd kommunen opparbeider seg i år og ventes å få neste år. Disse må sannsynligvis dekkes inn over fire år.

Høyresiden skal og redusere eiendomsskatten. En halvering, slik Frp ser for seg, vil koste 150 millioner kroner.

Høyre og Frp har og gått i spissen med krav om at det som er krevd for mye i vann- og avløpsgebyrer må betales tilbake til innbyggerne. Her beregner vi et beskjedent beløp på 300 millioner kroner fordelt på fire år.

Selger unna

Høyre vurderer salg av BKK og kommunale bedrifter. Frp går inn for salg. Ved salg kan det bygges opp et fond på drøye tre milliarder kroner. En risikofri avkastning i bank med fem års bindingstid gir fem prosent rente eller 150 millioner kroner i året. Med større risiko, stiger renten til opp til åtte prosent. Men selger kommunen BKK, taper man også aksjeutbytte som i fjor var på 94 millioner kroner.

Høyre skal også konkurranseutsette og omorganisere. I Høyres eget budsjettforslag for 2003 summerer dette seg til 100 millioner kroner i sparte utgifter per år.

Friele vil ha fart på Bergen. Han skal bake kaken større. Det gir dessverre ikke særlig med inntekter til kommunekassen. Selv 3000 nye stillinger, som er et høyt tall, gir kommunekassen bare ti millioner i ekstra skatteinntekter. Dette fordi Bergen beholder en tidel av de ekstra skattekronene, resten går til utjevning mellom alle de andre kommunene.

Den store ukjente er statens vilje til å hjelpe storbyene og kommunene for øvrig. Her kan det komme positive overraskelser allerede ved statsbudsjettet i høst, som gjør jobben lettere for Høyre. Det blir umulig å legge inn et beløp her, men vi kan ikke utelukke at Bergen kan få over 100 millioner kroner mer å rutte med til neste år

Med Frp blir det dyrere

Fremskrittspartiet har gått langt mer drastisk til verks enn Høyre. Ved fremleggingen av budsjettet i fjor skulle antall stillinger reduseres med tre prosent, eller ca. 400 stillinger, konkurranseutsetting og annen effektivisering skulle redusere utgiftene med ytterligere 179 millioner kroner. Realismen i dette er høyst usikker. Her opererer Frp med gevinster ingen norsk kommune kan vise maken til.

Problemet er at Fremskrittspartiet brukes disse pengene og mer til. Over 100 millioner går med bare til å styrke helse og sosial, 49 millioner går til skole og undervisning, 43 millioner til sosialhjelp og andre sosiale tiltak. Ingenting av dette er lagt inn i det regnestykket BT har laget. Skal disse forslagene gjennomføres, sprekker altså regnestykket for en byregjering utgått fra høyresiden ytterligere.

Det hører med til historien at en av komponentene i Frps budsjett er salg av kommunal kunst for en milliard kroner. Det går neppe med kulturpartiet Høyre på laget.

Og skal Høyre ha med seg Pensjonistpartiet og Frank W. Hansen kommer han neppe til å stå med luen i hånden. Han blir og en dyr mann for en ny byregjering.